Denne uken sier assisterende rektor Einar Brinck-Hansen ved Stangnes Rå vgs. at det ikke er for sent å snu i saken om ny videregående skole i Harstad. Planene om å bygge ved Equinor sentralt i Harstad er en dårlig løsning, sier han og flere andre lærere og elever.

SVs Edvin Eriksen skulle ønske at lærerne mye tidligere protesterte så kraftig som de gjør i dag.

– Hadde de sagt fra så tydelig som de gjør i dag, ville det kanskje ha endt annereledes.

Brinck-Hansen utfordrer fylkespolitikere som Eriksen til å endre valget av skolens beliggenhet. Det tror han er for sent til å gjøre noe med. Her forklarer han hvordan prosessen har vært, og hvorfor han tror at det nå er for sent å snu:

Stangnes i god stand i mange år

Prosessen med tanke på nytt videregående skolebygg i Harstad startet allerede i 2016 - med andre ord for vel seks år siden. Som fylkespolitiker for SV satt Eriksen den gangen i Utdanningskomiteen og fulgte prosessen nært.

– Jeg deltok , i motsetning til en del andre sentrale politikere fra Ap, på ei befaring ved Stangnes videregående skole. Der ble det fra tillitsvalgte og lærere argumentert sterkt for at skolen stort sett var i god stand og svært godt egnet for aktuell opplæring - også for framtida.

Det var et Eriksen - og flere med han, var helt enig i. Det var noen kapasitetsmessige utfordringer for byggfag og helsefag, men ellers var skolebygget i meget god stand og godt egnet til praktisk opplæring, sier han.

– Dessverre var dette argumenter som ikke vant fram hos flertallet på fylkestinget eller hos daværende fylkesråd fra partiet Venstre.

Les også

Ny skole i Harstad: Ikke for sent å reversere et dårlig vedtak

Vinden blåser gjennom Heggen

De største bygningsmessige utfordringene vedrørende skolebygg i Harstad gjaldt Heggen videregående.

– Her blåser vinden tvers gjennom vinduene, sier Eriksen.

I denne prosessen ble det, av økonomiske hensyn, også besluttet administrativ sammenslåing av Stangnes og Rå vg skole - noe SV også var uenige i.

– Vi argumenterte sterkt for å opprettholde eget skoletilbud i Kvæfjord. SV sine to representanter nådde heller ikke fram med dette. Rå videregående har lange, gode tradisjoner med å tilrettelegge skoletilbud spesielt til praktisk orienterte elever og elever med ulike grader funksjonshemminger. Dette er tilbud som ikke er tatt godt nok vare på.

Da fylkesrådet med fylkesrådsleder for Utdanning (V) og flertallet i fylkestinget besluttet å bygge ny videregående skole i Harstad , startet diskusjonen om tomtevalg.

Alt annet enn opplæring sto i fokus

Som representant i Utdanningskomiteen, og direkte gjennom innlegg i fylkestinget, presiserte Eriksen at både tomtevalg og utforming av selve skolebygget først og fremst måtte ha sitt grunnlag i de skolefaglige aktivitetene.

– Det måtte legges stor vekt på de behov og utfordringer som skolenes faglig ansatte selv påpekte.

I sitt innlegg mot sentrumsalternativet som ble valgt for ny VGS i Harstad framhever assisterende rektor Einar Brinck- Hansen dannelsesperspektivet og muligheter for tilknytning til og bruk av natur rundt selve skolebygget. Blant annet i et folkehelseperspektiv, som aktualiseres stadig sterkere.

– Jeg er naturligvis helt enig i det perspektivet. I prosessen i forkant av tomtevalget var jeg blant annet i kontakt med Bjørn Rasch Tellefsen om de muligheter som fantes ved Lagmoan. En skoleplassering der, med rimelig kort og grei skoleveg for de fleste, med romslig tomt både for selve skolebygget og idrettshall - og med flott tilgang til natur så jeg som en god ide.

Dessverre var heller ikke dette ideer som nådde fram, sier Eriksen.

– Det som vant fram med tung argumentasjon fra de største partiene på fylkestinget, var ønsket om at ny videregående skole skulle være så sentrumsnært som mulig - ikke minst for å styrke byens sentrumsaktiviteter. Med andre ord et perspektiv som ikke hadde noe som helst med best mulig opplæringstilbud å gjøre.

Ja, løpet er kjørt

Er løpet kjørt- eller er det fremdeles håp? spør Brinck-Hansen. Prosessen har pågått i vel seks år. En stopp nå - og et omvalg nå vil bety at mange millioner som allerede er brukt, vil være bortkastet.

– En restart med eventuelt nytt tomtevalg vil realistisk vurdert ta minst seks år til før en ny skole er på plass. Da har vi alle fall passert 2030- og Heggen vg skole vil i alle fall være ubrukelig som skole, sier Eriksen.

I tillegg er det uansett slik at det politiske flertallet bestemmer - og flertallet på Fylkestinget er samstemt med flertallet i Harstad kommunestyret om at valget er gjort, mener SV-politikeren.

– Beklager, men sånn er det nok. Vi får prøve å gjøre det beste ut av situasjonen sånn som den tross alt er.

iHarstad har spurt assisterende rektor Brinck-Hansen om han ønsker å kommentere synspunktene fra Eriksen, men han takket nei til det.