Gå til sidens hovedinnhold

Nabovarsler i fellesferien - en uting

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fellesferien er høytid for nabovarsler. Både utbyggere og privatpersoner utnytter bevisst fellesferien til varsling for å få færrest mulig innsigelser på sine tiltak. Dette er en uting som undergraver rettssikkerheten og ødelegger ferien til folk. Kanskje det er på tide å gjøre visse tilpasninger?

Kravene til nabovarsel følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-3. Tiltakshaver skal varsle naboer og gjenboere om tiltaket. Formålet er at naboer og gjenboere skal synliggjøre sine interesser og andre relevante forhold ved tiltaket. Eventuelle anmerkninger som fremkommer, skal vedlegges byggesøknaden som deretter sendes til kommunen.

Nabovarselet skal inneholde «grunnlagsmaterialet» for søknaden. Det vil typisk være beskrivelse- og tegninger av tiltaket, slik at de berørte parter har anledning til å sette seg inn hva det skal søkes om. Loven pålegger en minimumsfrist på to uker på å inngi tilsvar, søker har anledning til å sette en lengre frist.

Nabovarselet «gjort tilgjengelig»

Nabovarsel kan sendes på fire måter som oppfyller kravene til tilgjengeliggjøring i pbl. § 21-3. Det er ingenting i veien for å kombinere disse:

Personlig overlevering, med mottakssignering
Per e-post, men da må man få bekreftelse på mottak
Digital varsling via Altinn
Ved rekommandert sending

Ved rekommandert sending regnes fristen fra tidspunktet sendingen blir stemplet på postkontoret. Tiltakshaver har ingen plikt å sørge for at mottaker faktisk henter den rekommanderte sendingen.
Reglene om nabovarsel retter seg kun mot eiere av berørte eiendommer, og omfatter ikke leietakere. For større tiltak som krever egen reguleringsplan er det krav om offentlig varsling, se egne regler om dette i pbl. § 12-10.

Utfordringen i ferien

Utfordringen oppstår idet nabovarsel sendes rekommandert til de berørte naboer i fellesferien. Dersom du er bortreist, som de fleste er, vil det være nærmest umulig å ivareta dine interesser. Når det gjelder borettslag og sameier er det tilnærmet umulig å organisere alle beboerne til et ekstraordinært møte i fellesferien.

De berørte partene kan be tiltakshaver om fristutsettelse, men de har ingen rett på det. Bortreiste naboer får kanskje ikke vite om fristen før det er for sent.

Eksempel

Dreier det seg for eksempel om oppføring av ny enebolig i nabohagen, vil du som nabo eller gjenboer ha meninger om dette. Er du på ferie og kommer hjem til et varsel med gjenstående frist på noen få dager, er det veldig kort tid.

Det kan være omfattende å sette seg inn en byggesak og vurdere konsekvensene av denne. Det gjelder både for saksbehandlere og berørte parter. Et tiltak kan være i overenstemmelse med kommuneplanen, men samtidig gå på bekostning av for eksempel tradisjonelle, historiske, miljømessige forhold på stedet som bør synliggjøres.

Rettsferie – også for nabovarsel?

I rettssystemet er det rettsferie fra og med 1. juli til og med 15. august, som gjør at frister settes på pause og først begynner å løpe igjen når rettsferien er over. Et tilsvarende system for nabovarsler bør kunne diskuteres, i alle fall for tiltak av en viss størrelse. En generell rettsferie vil gjerne medføre unødig ventetid for de som ønsker å gjennomføre enkle tiltak på egen eiendom, mens en rettsferie for tiltak av en viss størrelse vil ha gode grunner for seg, ikke minst hensynet til de berørte.