Fra 1900 frem til 2016 har gjennomsnittstemperaturen i Norge økt med ca. 1,1 grad, nedbørsmengdene har økt med rundt 20 prosent, og vekstsesongen er blitt lengre. Disse endringene skjer stadig raskere.
– Vi må derfor regne med at de klimatiske forholdene vi har hatt fram til i dag kan endre seg fram mot år 2100, skriver Harstad kommune i en ny klimarisiko-rapport.
Rapporten forsøker å si noe om hva vi konkret kan vente oss å vår region:
Vi kan for eksempel ikke regne med at det ikke vil gå skred i et område bare fordi det ikke har gått skred der tidligere.
– Hvis kommunen ikke er forberedt på ekstremvær, som for eksempel store nedbørsmengder, vil vi heller ikke ha nødvendig beredskap i en akutt situasjon. Manglende klimatilpasning kan dermed sette kritiske samfunnsfunksjoner i fare.
Har ikke full oversikt over kvikkleire
Økt vannføring i elver og bekker kan gi økt erosjon, og dette kan utløse leirskred i områder der det finnes kvikkleire. Det kan finnes kvikkleire i alle områder under marin grense(tidligere havnivå).
NVE har ikke kartlagt om og hvor det finnes kvikkleire i Harstad kommune, og vi har derfor ikke et faresonekart for kvikkleireskred.
– Det betyr ikke at det ikke er fare for leirskred i Harstad, bare at risikoen ikke er kartlagt.Statens Vegvesen har påtruffet kvikkleire blant annet langs RV 83 i Harstadbotn og i Medkila når de tidligere har gjennomført geotekniske undersøkelser i disse områdene.
Her fylles Harstads gater med vann i framtiden: – Må ruste opp og ikke vente til det kollapser
Tegn på enda større økning
Ifølge Klimaprofil for Troms vil klimaendringene sannsynligvis føre til mer nedbør og hyppigere kraftige regnskyll. Økte vannmengder vil gi problemer med overvann, flere og større regnflommer og økt fare for jord, flom og sørpeskred, og mulig økt fare for leirskred.
– Årsnedbøren i Troms er beregnet til å øke med gjennomsnittlig 15 prosent frem mot år 2100, hovedsakelig sommer og høst. Det er forventet at vi får hyppigere episoder med svært kraftig nedbør (styrtregn) i alle årstider. Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med cirka 25 prosent. For varigheter kortere enn ett døgn, er det indikasjoner på enda større økning.
Kan bli tørke
Til tross for at vi kan forvente mer nedbør framover, kan økte temperaturer også gi økt fordamping og uttørking om sommeren. Vi også regne med at mye av nedbøren kan komme på én gang.
– Dette betyr vi må ta høyde for at vi kan få perioder med styrtregn etterfulgt av perioder med tørke, sier kommunen.
Etter hvert som klimaet endrer seg og vi vil få mer ekstremvær, vil også den såkalte ansvarsrisikoen øke. Dette innebærer at kommunen kan bli holdt ansvarlig for skade på privat grunn, for eksempel hvis utredninger gjort i forbindelse med arealplanleggingen ikke har vært gode nok.
Det stilles stadig strengere krav til kompetanse hos saksbehandlere, og det er derfor avgjørende at kommunen har et oppdatert kunnskapsgrunnlag med oversikt over mulige risikoområder. Dette kunnskapsgrunnlaget må legges til grunn i all kommunal planlegging. Hvis det gis dispensasjoner fra gjeldende planverk er det særdeles viktig at kunnskapsgrunnlaget er godt nok og at vedtaket er basert på oppdatert kunnskap og utredninger.
– Det bør vises særlig aktsomhet hvis det gis dispensasjon eller fattes vedtak i strid med kommunedirektørens innstilling siden kommunen vil kunne holdes ansvarlig ved eventuelle klimarelaterte skader.
Dette er Harstads klima-framtid: Pakk sammen skiutstyret
Også fordeler
Rapporten lister stort sett opp negative effekter av forventede klimaendringer, men har også noen positive. Landbruket kan for eksempel vente flere skader på dyrket mark og nye sykdommer, men også opptil tre måneder lengre vekstsesong, økte avlinger og muligheten til å dyrke nye arter som følge av temperaturstigningen.
Den største risikoen vil være faren for store værmessige endringer fra år til år og ustabile værforhold. Bøndene kan det ene året måtte tilpasse seg langvarig tørke, mens det neste året kan være en våt og kald vekstsesong. Dette vil gi store variasjoner fra år til år, noe som vil utfordre dagens dyrkingsmetoder og andre momenter.
Utfordring for samfunnssikkerhet
Det er naturlig å tenke klima også i beredskapssammenheng. Ekstremvær kan føre til skade på infrastruktur, for eksempel hvis langvarig og kraftig nedbør fører til skred, overvann eller flom. Dette kan medføre at veier blir ødelagt eller må stenges, og skade på kraftledninger kan resultere i langvarig strømbrudd.
– Som ytterste konsekvens kan ekstremvær medføre fare for innbyggernes liv og helse, men sannsynligheten for dette er lav.Kommunen bør ta høyde for at ekstremvær og andre klimarelaterte skader kan ha konsekvenser for drift og at tjenester til innbyggerne blir berørt. Hjemmetjenesten kan ha utfordringer med å nå ut til brukerne dersom veier blir stengt. Et langvarig strømbrudd kan føre til utfordringer med lading av telefoner, kjøretøy og elektroniske hjelpemidler.
For å være forberedt på de mange utfordringene foreslår kommunedirektøren at politikerne vedtar at klimaendringer hensyntas i all kommunal planlegging og arealdisponering.
– Kommunens infrastruktur må tilpasses fremtidens klima og kommunen må være forberedt på hvilke effekter det grønne skiftet og overgangen til lavutslippssamfunnet vil ha. Det bør videre gjøres grundigere vurderinger ved større investeringer som tar hensyn tilde ulike typene klimarisiko for å redusere finansiell risiko for kommunen.
