Snart kommer behandlingen av Bergseng skole. Beliggenheten er bestemt skal ligge på Mustapartajordet…. mulig på del av Markussen-eiendommen, for å få på plass alle fasiliteter ved en ny skole.

Helt fra starten har jeg hatt innvendinger for valget av plasseringen av denne skolen. Nå kan man selvfølge stille spørsmål om hva skal den nye skolen hete, når den legges utenfor definert Bergseng område. Det er ikke helt uproblematisk å flytte et område, slik et skolenavn faktisk gjør. Bergseng er ikke på Berg eller på Mustaparta.

I kommunestyret desember 2009 ble det sagt ja til Einar Mustaparta for bygging av eneboliger på Mustapartajordet. I prosessen kom det svært sterke innvendinger og argumentene var sterke fra begge siden. Senterpartiets argumenter var om verning av LNF-området og primærnæringen, mens den motsatte siden med Høyre og Arbeiderpartiet handlet om viktigheten av å legge til rette for et et stort område for nordsiden av Harstad og for Harstad by sin del å ha bynære eneboligtomter. Jeg tenker at noen av de viktigste argumentene var i dette at Harstad i stor grad utviklet seg sørover med mange boligområdet sør for byen, var det viktig å ha et område hvor også nordsiden kunne utvikle seg, som ikke har hatt egnete området etter 1960 til å bygge eneboliger på. Her var også argumenter om å tenke på elevtallet fremover for Bergseng skole.

Spaden for den første gravingen på Mustapartajordet ble startet Juni 2012, og vi har i år derfor et 10 års jubileum for et av Harstads flotteste områder å bo i. Her er utrulig vakre landskap, nærhet til natur og landbruksarealer, rett utenfor inngangsdøra og en solnedgang som bare de færreste kan oppleve i Harstad og ikke minst en fantastisk soloppgang fra midnatt over Grytøya.

Senterpartiet kjempet også hardt for ikke få etablert en gravlund på nedre del av Tofta, her med argumentene om å verne om LNF-områdene og landbruket. Saken ble tapt for SP og Harstad kommune kjøpte området for 15 millioner i 2011. Jeg var med i Høyre den tiden å husker argumentene for at dette ble feil. Bla. Annet om at jordsmonnet på Tofta ikke var ideelt for begravelse og at noe av jordsmonnet må byttes ut etterhvert som man utvikler gravlunden som også vil ha en kostnad og osv. osv. Høyres forslag om å bruke en glemt å nesten forlatt gravlund inn imot Møkkelandsområdet ble sett på som alt for langt fra byen, selv om den hadde alle forutsetninger i jordkvalitet og at avstanden kun bare var 7 minutt unna. Nå er det runnet mye vann i bekkene etter denne tid og idag ser man en økende statistikk for urnebegravelse. I tillegg har jeg vært å tatt en siste farvel med en kjær tante i Kiel, hvor vår opplevelse av å kjøre med hennes urne fra kirken til gravlunden, ca 1 times kjøretur utenfor Kiel, til et vakkert naturlig området med naturvokst skog, her var anlagt parkering, satt opp noen benker og hvor hvert av de utvalgte trærne kunne få 4 urner nedgravd i roten, på treet ble det slått en messingplate på 6x8 cm med navn og noen minneord. Og i symbolikkens ånd ble dette en av de flotteste begravelsene jeg har opplevd, i takt med at treet vokste blir min tantes navneskilt ført lengre å lengre oppover.

Og hva gjør man da med dette enorme arealet som er bestemt til gravlund, i en tid hvor statistikken ikke viser oss at dette ble en god investering for Harstad kommune, kostnadsmessig er investeringen i denne gravlunden ikke bærende og fremtidsutsiktene blir nok heller slik at vi aldri blir så mange i Harstad som skal begraves at man ikke kan ta i bruk resirkulering av de som har lagt lengst.

Gravlunden på Tofta er ikke lengre et LNF-området pr definisjon, men et alternativ bruk av området vernes nok en gang fra SP og som kjemper imot å bygge skole på arealet som i mange mange år vil stå tomt i påvente av å fylles med graver. Men kostnadene som Harstad kommune hadde kan sees opp imot sparte kostnader på Mustapartajordet og tomt til en ny barneskole kan vi få plassert bare steinkast fra Harstad største aktivitetsområder.

Argumentene mine om plassering av ny skole på et av de områdene som først var tiltenkt en stor befolkningsvekst burde være klar. At Harstad kommune med kommunestyre har begått et stort overtramp er helt klart. HK valgte å kjøpe ut et planlagt området for 20 - 25 eneboliger / boliger, hvor hver av boligene kanskje ville inneholde 2,5 barn. Barn som var tiltenkt som elever til den nye Bergseng skole, og som i argumentene var et området for vekst av nordsiden av Harstad og bynære attraktive eneboligtomter for Harstad. Harstad skal bygge en av de største barneskolene i Harstad, men det er noe surt dette eplet når man har fjernet muligheten for at ca 62 elever får denne muligheten til å bli beboere på nordsiden og elever på nye Bergseng skole.

Til slutt ble det i 2009 brukt noen argumenter om for Mustapartajordet om denne enorme økningen av trafikken denne etableringen av et boligområdet på Mustapartajordet ville bety. Et området som ikke har etablert trygge gode veier, ingen gangveier for barn som skal til skolen, spesielt å vinterstid med mye sne og mye biler. Selv en planlagt gangvei langs Stalheimveien vil gi noen utfordringer, som feks på denne årstiden med mye sne, på sommertid med mye barn som sykler og kanskje delvis vandrer utenfor gangvei å krysser veiene til respektive hjem.

Den nye skolen har etter min mening en skyggeleggende av det faktum at trafikken imot en etablert skole midt i et boligområde, vil skape større trafikk, en å legge skolen på yttersiden å feks. på Tofta. I tillegg i mitt daglige yrke som bussjåfør har jeg prøvd å få noen sentrale politikere til å forstå at en planlagt tilførselsvei for buss fra Ervikveien opp til skolen øverst på Mustapartajordet ikke er gjennomførbart. Busser kjører ikke stikkveier med barn oppover, i dette ligger det alt for mye risiko. Og det skyggelegges at alternativet er å kjøre bussene fra Sørlia, Tennvassåsen, Nupen, Kasfjord og Stornes i tillegg til fast linje 18 fra sentrum via Stalheimveien til Mustapartajordet. Stalheimveien vil forbli hovedtraseen for barn til skole, som den alltid har vært og vil være det uavhengig av hvor skolen måtte plasseres.

Argumentene om å ikke legge en ny skole til nedre Tofta var blant annet sikring av barn over Kilhusveien og at det måtte bygges kulvert under veien for å sikre at barn kom seg trykt over, og som i det hele tatt ikke sikret at barn ville bruke denne kulverten. Hva med tiltak som kanskje må til hvor man ikke kan kjøre opp barn fra Ervikveien, å at man må slippe barn av på motsatt side av veien, må man her også bygge kulvert under veien i tillegg til å fylle ut store området for eventuell snuplass for buss som kanskje ikke får tilgang til å kjøre Stalheimveien.

For nye Bergseng skole er det ikke for seint å snu, spaden er ikke satt i jorda og brukte penger kan realiseres til nok en gang hjem for 62 fremtidige elever av nye Bergseng skole.