(Nettavisen)

Starten av 2021 har på mange måter vært svært tung. Regjeringen har innført de strengeste tiltakene siden mars, vaksineplanen har gått i søppelbøtta og mutanter ser ut til å true på alle kanter.

Men situasjonen er langt mer positiv enn man kan få inntrykk av. Den siste tiden har de gode nyhetene om pandemien nærmest stått i kø.

Pandemien i verden ser ut til å ha nådd toppen

Et år etter at viruset brøt ut i Kina, ser det ut til at verden nå har nådd toppen i smittespredning. For første gang siden pandemiens start ser man nedadgående piler på antall nye smittetilfeller.

I India har smittetallene vært jevnt nedadgående siden september, og man begynner der å snakke om at man i storbyer nærmer seg flokkimmunitet - selv uten vaksine. I USA kan det se ut til at smittetoppen ble nådd rundt nyttår - og slik kan man fortsette i land etter land.

I Norge har aldri smitten spredd seg skikkelig. 63.000 personer har fått påvist smitte, og FHI beregner at 110.000 har blitt smittet siden pandemiens start.

Det betyr at det nå er omtrent like mange som har fått koronavaksine, enn det er som har blitt smittet i løpet av snart et års pandemi.

Vaksine hindrer smittespredning, ikke bare sykdom

Så langt har det ikke vært dokumentert at vaksinene hindrer smittespredning, bare at de forhindrer alvorlig sykdom.

Men dette er nå i ferd med å endre seg: Erfaring fra Israel, som har kommet mye lengre i vaksinasjonen enn noe annet land, viser at vaksinen reduserer smittespredningen.

Det betyr i praksis at vaksinen ikke bare gi beskyttelse til den som blir vaksinert, men at den også hindrer smittespredningen i samfunnet og kan være med å bygge opp flokkimmunitet.

At man ikke har visst dette med sikkerhet, har vært brukt som den viktigste forklaringen på hvorfor man ikke først vaksinerer områder med mye smitte.

Det blir mange godkjente vaksiner (og de virker)

Frykten mange hadde om at det ikke ville være mulig å lage en vaksine mot koronaviruset har vist seg å være fullstendig unødvendig.

I skrivende stund har Europa tilgang på tre forskjellige vaksiner, fra henholdsvis Pfizer/BioNTech, Moderna og AstraZeneca.

I forrige uke kunne også både Johnson&Johnson og Novavax legge frem positive resultater for sine fase 3-studier. J&J-vaksinen er spesielt interessant fordi den bare trenger én dose.

Les også: Ny koronavaksine fra Novavax skal være 89 prosent effektiv

Den britiske mutasjonen vi nå frykter i Norge, ser ikke ut til å være noe problem for vaksinene. Selv mot den Sør-Afrikanske mutasjonen viste vaksinene å være rundt 50 prosent effektive. Det er samme effektivitet som en gjennomsnittlig influensavaksine.

Les også: Johnson & Johnson melder at selskapets koronavaksine er 66 prosent effektiv

Medisinsk revolusjon kan bekjempe den største skrekken

Den store frykten blant ekspertene er at viruset skal endre seg så mye at vaksinene ikke lenger skal ha effekt. Særlig den brasilianske varianten har skapt bekymring.

Det er her den medisinske revolusjonen i mRNA-vaksiner kommer inn. Ifølge Moderna og BioNTech kan man endre vaksinene i løpet av rundt seks uker.

Les også: Nye mutasjoner kan være immune mot vaksine - mulig løsning er fullstendig revolusjonerende

Også for vanlige vaksiner er det ganske rutinemessig oppdateringer, som følge av den årlige influensasesongen. Den store utfordringen vil trolig være godkjenningsprosessen.

- Jeg kan ikke se for meg hvordan man skal kunne gjennomføre en fase 3-studie for en variant, sier immunolog Drew Wissmann ved Universitet i Pennsylvania til Nature.

Ifølge Nature kan man måle hvordan kroppen reagerer til en endret vaksine, og dermed vite om den er effektiv uten at pasientene faktisk må utsettes for viruset.

Bitre konkurrenter velger å samarbeide

Legemiddelindustrien er normalt svært konkurransepreget, og ikke spesielt glad i samarbeid. Men pandemien har gjort at dette har endret seg.

Da franske Sanfoi støtte på utfordringer i utviklingen av sin egen vaksine, bestemte de seg for å i stedet inngå en avtale med Pfizer om å produsere mRNA-vaksinen til konkurrenten. Nå har også Novartis bestemt seg for å hjelpe til med å øke produksjonskapasiteten av vaksinen.

Dette er ikke bare gode nyheter fordi det øker produksjonskapasiteten, men det vil redusere sårbarheten i produksjonen. Enda viktigere er det at det å få opp produksjonskapasiteten vil bli helt avgjørende hvis det skulle vise seg at man trenger en endret vaksine for å bekjempe mutert virus.

Det skjer også fremskritt på medisiner

Det er ikke bare på vaksinefronten det har skjedd store fremskritt det siste året: Forskerne ser også ut til å knekke koden om hvordan covid-19 kan behandles.

To selskaper har allerede fått godkjent en spesiell antistoff-cocktail som både kan brukes for å forhindre og kurere covid-19.

Les også: Ny forskning viser at det finnes en kur mot korona-viruset - men den kan komme for sent

I forrige uke kunne også forskere melde i topptidskriftet Science at at de hadde funnet det de omtalte som koronavirusets Akilleshæl, som ville være mulig for medisiner og vaksiner å utnytte - selv om viruset skulle fortsette å mutere seg.

I tillegg ble det nylig meldt om positive resultater for en antiviral medisin som kan være mange ganger mer effektiv enn det som brukes i dag.

Les også: Oppsiktsvekkende studie om mulig korona-medisin - norsk ekspert er forsiktig optimist