Gå til sidens hovedinnhold

Derfor vil ikke FHI ha en tredje vaksinedose til alle i Norge nå

Norge har tatt vanskelige valg som virkelig ser ut til å gi effekt.

(Nettavisen)

Stadig flere land har valgt å gi en tredje vaksinedose mot koronaviruset. En rekke studier har antydet at mengden antistoffer faller ganske markant rundt åtte måneder etter andre dose.

I første linje for en slik utrulling har Israel stått, som samarbeider nært med vaksineprodusent Pfizer. Men land som USA og Sverige har i større eller mindre grad begynt å rulle ut en tredje vaksinedose.

Det har den siste tiden vært en lang rekke stemmer i Norge som har tatt til orde for å gjøre det samme her.

- Folk trenger en tredje dose, slår VG fast på lederplass mandag.

Derfor rulles ikke en tredje dose ut til alle nå

I Norge har FHI anbefalt en tredje dose til spesielle pasientgrupper med nedsatt immunforsvar som kan ha dårligere effekt, mens en lignende anbefaling ikke er gitt til befolkningen ellers.

Ifølge vaksinasjonssjef Geir Bukholm i FHI er det flere årsaker til at Norge så langt ikke har valgt å følge etter, men en av de aller viktigste er at Norge kan være unikt godt stilt.

- Foreløpig er vaksinene ennå ikke godkjent som oppfriskingsdose, og så lenge vaksinen ikke er godkjent som oppfriskningsdose (booster), bør det være gode grunner til å vurdere slik bruk. Vi vurderer alltid ut fra norske forhold, og vi har nå god kontroll på pandemien i Norge. Vi har høy vaksinasjonsdekning, smittetallene går ned, og det er få fullvaksinerte som blir alvorlig syke. I en del andre land er situasjonen annerledes, skriver Bukholm i en e-post til Nettavisen.

- Dette er viktig å ta med seg i våre vurderinger av en mulig tredje dose. I tillegg er det en rekke andre faktorer som spiller inn i vår vurdering. Vi ser blant annet på om det er tegn til at to doser ikke gir god nok beskyttelse ved at andelen fullvaksinerte som blir alvorlig syke øker. I tillegg vurderer vi om en oppfriskingsdose vil gi bedre beskyttelse enn to, og vi vurderer risiko for bivirkninger når vi gir en ekstra tredje dose, sier han.

Han mener Norge er i en privilegert situasjon der vi ikke har behov for å ta noen raske avgjørelser.

Norge har valgt en annen vei som har vist seg vellykket

Norge havnet tidlig ganske langt bak i vaksinekappløpet, etter at vi droppet å benytte både vaksinene fra AstraZeneca og Janssen.

Men dette har ikke bare vært en ulempe: Begge disse vaksinene har man hele tiden visst at var mindre effektiv enn mRNA-vaksinene fra Pfizer og Moderna. Oppdaterte tall fra FHI viser at personer som har fått disse vaksinene er betydelig overrepresentert blant fullvaksinerte som likevel har blitt smittet.

- Situasjonen i forhold til smitte, tilfeller av alvorlig sykdom og hvilke vaksiner og vaksinasjonsregimer som er brukt i de ulike landene er forskjellig, og dette kan forklare at ulike land gjør ulike vurderinger. I Sverige har de for eksempel brukt AstraZeneca-vaksinen til de over 65 år, og den vaksinen ser ikke ut til å gi like god beskyttelse som mRNA-vaksinene, sier Bukholm.

Når man bruker mindre effektive vaksiner, blir behovet for en tredje dose større.

Hell i uhell

Israel har ikke benyttet noe annet enn mRNA-vaksiner, og ruller ut tredje vaksinedose til hele befolkningen. Men forskjellene mellom Norge og Israel er mye større enn at de ble ferdig med vaksineringen flere måneder før Norge.

Norge har nå en høyere vaksinedekning enn Israel, men viktigere er noe helt annet:

- I Norge har vi også anbefalt lengre intervaller mellom vaksinedosene enn en rekke andre land, fordi det er en del kunnskap som tyder på at vaksineeffekten er høyere med et noe lengre intervall mellom dosene, sier Bukholm i FHI.

FHI valgte i april å endre vaksinestrategi ganske dramatisk da smitten økte: De mente det var bedre å gi så mange som mulig én vaksinedose, fremfor å bruke de få dosene man hadde på fullvaksinasjon. For å få til dette, måtte andre dose utsettes. Fremfor 3 ukers mellomrom, har Norge ventet 6-12 uker.

Ifølge en stor britisk studie har dette trolig vært en gigantisk suksess: Resultatene viser at langt mellomrom førte til dobbelt så mye antistoffer som kort mellomrom. I tillegg skapes det en bedre langvarig immunitet fra kroppens T-celler.

Les også: Norsk vaksine-strategi var kontroversiell - nå kan vi bli bedre stilt enn Israel

- I Israel melder de at en oppfriskingsdose virker å ha effekt, særlig på smitte, men oppfølgingstiden er kort foreløpig og det er ikke tydelige bevis på en bedret beskyttelse mot å bli alvorlig syk. Studier fra mange ulike land tyder på at vaksinene gir mer enn 90 prosent beskyttelse mot alvorlig sykdom, slik at det vanskelig å oppnå en ytterligere effekt med en tredje dose, sier Bukholm.

- Noen få studier antyder at beskyttelsen mot å bli syk kanskje er noe lavere hos de aller eldste når det har gått fem måneder etter at den andre dosen er gitt. Men dette er veldig usikre estimater foreløpig, så her må man legge sammen resultater fra flere studier for å gjøre en vurdering.

Det blir dermed en rekke faktorer som sammen gjør at en tredje vaksinedose ikke ser ut til å være nødvendig nå:

  • Norge bruker bare de mest effektive vaksinene
  • Vaksinene er gitt på en måte som gir mye bedre effekt
  • Smitten er fallende og få fullvaksinerte blir smittet
  • Norge har svært høy vaksinedekning
  • En tredje dose er ikke godkjent

Mandag ettermiddag kom nyheten om at Det europeiske legemiddelverket (EMA) vurderer anbefaling om påfyllingsdose med koronavaksine. Tirsdag orienterer de om vurderingene i en pressebrifing.

Det er ikke kjent om de har landet på en konklusjon eller hva orienteringen konkret vil omfatte. EMA varslet i september at de hadde satt i gang vurderingene om de skal gi en anbefaling om en såkalt «boosterdose».

Tirsdag klokken 14 vil legemiddelverket orientere om status i vurderingene.

Konkret er spørsmålet om en tredje vaksinedose av Pfizer-vaksinen skal gis seks måneder etter at personer over 16 år har fått to doser, skriver NTB.

Les også: Vaksineforsker: Tror ikke at nye korona-mutanter vil kunne gjøre vaksinene ubrukelige