Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, og gründer og daglig leder av nettstedet BraMat.no, forklarer at norske matprodusenter ofte opererer i gråsoner.
Populære produkter til barn
De populære klemme- yoghurtene til barn fra Q-meieriene har små, søte, hoppendeblåbær med ansikter på forpakningen.
Imidlertid inneholder ikke produktet ett eneste blåbær, kun blåbærjuice. Det samme gjelder varianten med bilder av melon og pasjonsfrukt, som også har smilende ansikter tegnet på frukten.
Q-meierienes Skyr med Sitron, og Banan & Pasjonsfrukt følger samme mønster, med store bilder av frukt de knapt inneholder.
– En del typer Skyr og yoghurt er eksempler på produkter der det er store bilder eller illustrasjoner av frukt eller bær som kan tolkes som at det er veldig mye frukt eller bær i produktene, uten at det egentlig er det. Så lenge dette er rimelig sunne produkter i utgangspunktet så gjør det ikke så mye, sier Borchenius.
LES OGSÅ: Ernæringsfysiologen advarer: Her er de skjulte sukkerbombene
Ernæringseksperten synes det er problematisk hvis det er bilder av sunne ingredienser på produkter som i utgangspunktet ikke er spesielt sunne. Eller at det ikke er spesielt mye av ingrediensen i matvaren.
– For eksempel hvis det er en sjokolade med «blåbærkrem» og det kun er 0,5 prosent blåbær i kremen, sier hun.
Ekstra stort ansvar
Forbrukerrådet mener det hviler et ekstra stort ansvar på matprodusentene når produktene retter seg mot barn.
– Når det gjelder produkter som markedsføres til barn, bør produsenter være særlig bevisste på sammensetning, næringsinnhold og merkingen. Det sier Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet til Nettavisen.
– Den må gi et sannferdig inntrykk av varen. Å bruke blåbær på emballasjen til å indikere smak på en yoghurt er innenfor, men vi synes ikke det er riktig å merke et produkt som er tilsatt fruktpure og søtstoff med «Uten tilsatt sukker», mener Instefjord.
Trikser med bilder
– I Norge er det lover og regler for merking av mat og bruk av ernærings- og helsepåstander. Selv om matprodusentene begrenses gjennom regelverket, er det vanlig at matprodusentene fremmer produktene som sunnere og bedre, enn de egentlig er, sier ernæringseksperten.
«Bildetrikset»
Det er særlig det såkalte bildetrikset med for eksempel lekre bær eller tegninger og symboler på emballasjen, uten at det er dekning for det, at Borchsenius mener matprodusentene operer i en gråsone.
– Et mye brukt «triks» for å sunnvaske matvarer er å bruke bilder, symboler, navn, design og emballasje, som får matvaren til å fremstå med bedre kvalitet eller ernæringsmessig «riktigere» å spise, sier hun.
Hun mener det er viktig å være skeptisk til både bilder, tegninger og symboler som har en sterk og iøynefallende effekt.
– I butikken vil du raskt oppdage produkter som er sunnvasket gjennom en villedende bruk av bilder og illustrasjoner, understreker Borchsenius.
Sunne produkter
Ernæringsfysiologen forklarer at bilder i sunnvasking av matvarer er mest utbredt når produktet allerede regnes som sunne. Gjerne i produkter som inneholder frukt, bær, grønnsaker eller fullkorn.
LES OGSÅ: Vineksperter har smakt seg gjennom 21 eplejuice
Fjordlands Mini Havrelunsj med jordbær, har bilde av et gigantisk jordbær på pakken. Produktet inneholder 5 prosent jordbær, og ingredienslisten viser at det knapt er mer jordbær enn både sukker og gulrotjuicekonsentrat.
Det er ikke bare Fjordland som har innbydende bilder av jordbær på forpakningen.
Lekre små jordbær danser rundt havreputene til Axa Havregott med Jordgubb.
Frokostblandingen inneholder 3,5 prosent frysetørket jordbærpulver.
– Gjennom navn og bilder virker det som produktet inneholder mye jordbær til tross for at den egentlig ikke gjør det, sier Borchsenius.
Tydelig indikasjon på smak
– Hos Q-Meieriene er forbrukeren sjefen.
Det sier Administrerende direktør i Kavli Norge, Kristine Aasheim til Nettavisen, og understreker at de alltid holder seg innenfor lovverket.
Hun avviser at de dansende blåbærene og smilene fruktene på klemme-yoghurtene er villedende, men mener de gir en tydelig indikasjon på hvilken smak yoghurten har.
– Forbrukeren forstår ved å se på tuten på produktet, at ikke store frukt- og bærbiter kan passere, sier hun.
Hun opplyser at deres forbrukertester og undersøkelser viser at mange ikke ønsker hele biter av frukt og bær i yoghurt.
Direktøren i Kavli sier de ikke har mottatt kritikk for yoghurten.
– Vi har ikke fått tilbakemeldinger om at kunden opplever det slik ernæringsfysiologen deres mener. Men hvis det er tilfellet er vi alltid åpen for å se på justeringer, sier hun.
Anette Waage Jung, direktør for innovasjon og produktutvikling i Q-Meierier, understreker at både emballasje, design og ingredienslisten følger i klemme- yoghurtene følger lovverket.
Kavli avviser at de dansende fruktene med søte øyne og smil henvender seg spesielt til barn.
– Det er ofte mor og far som velger hva vi skal kjøpe, sier Jung og Aasheim.
Passer i matpakken
Carl André Pedersen, Markedssjef for Små og Raske måltider i Fjordland, forteller at de er stolt av sitt nylanserte produkt «Mini Havrelunsj jordbær».
Han mener produktet ikke spesielt retter seg mot barn, men passer for flere.
– Det er et produkt som favner litt bredt, fordi det er en liten snack, som er enkel å spise i farten. Men vi snakker om at den passer fint i matboksen, kanskje for skolebarn, sier han til Nettavisen.
Han sier bildebruken handler om forventing av hva det skal smake.
– Det smaker faktisk jordbær, og det er viktig å tydeliggjøre smaken overfor forbruker, mener han, og sier at han har stor respekt for ernæringsfysiologen, men mener hun ikke helt treffer i kritikken sin.
HR- og kommunikasjonsansvarlig i Läntmännen Cerealia, Emelie Bontesse de Filippis, som står bak Axa Havregott med Jordgubb, svarer følgende på kritikken:
– Vi ønsker at pakningen skal vise smaken på frokostblandingen som i dette tilfellet er jordbær, skriver Axa i en e-post til Nettavisen.