Tidligere i høst skrev Nettavisen at Landbruksdirektoratet fattet et vedtak om umiddelbart å kutte hele frakttilskuddet på 50 millioner kroner, som Q-Meieriene mottok for mellomtransport.
Begrunnelsen for vedtaket skal være at Tine nå har dyrere frakt enn Q-Meieriene. Dermed har frakttilskuddet blitt kuttet.
Nå slår Q-Meieriene alarm, og har sendt inn klage til Landbruksdirektoratet.
- Det er krise for oss. Det truer vår eksistens. Et kutt på 50 millioner kroner over natten klarer vi ikke å tilpasse oss, sier Kristine Aasheim, styreleder og pressekontakt i Q-Meieriene, til Nettavisen.
Kuttet trådte i kraft fra 1. november.
Har økt prisene
- Vi har allerede vært nødt til å øke prisene til kjedene, og vi ser at butikkene har tatt prisøkningen videre ut til forbruker, påpeker hun.
Q-Meieriene distribuerer 100 millioner liter melk, og de mister 50 millioner kroner i tilskudd. Derfor har de økt prisene med 50 øre per liter melk, som er en delvis kostnadsdekning for transportulempen de har.
- Vi har to meierier, et i Gausdal og et på Klepp på Jæren. Herfra skal det kjøres melk og produkter ut til de store markedene, mens Tine har 11 meierier og kortere avstand ut til forbruker, sier Aasheim.
Kuttet av frakttilskuddet skjer rett før de skal åpne et nytt innovasjonshus, et meieri på Jæren, som de har investert 850 millioner kroner i.
- Forutsigbarhet er avgjørende når du gjør sånne investeringer. Og kuttet truer igangsettingen av innovasjon, vekst og mangfold av produkter, som vi ønsker å skape for forbrukerne, sier hun.
Les også: Frp slakter forslag om forbud mot kjedenes egne merkevarer: – Absurd
Håper på reversert vedtak
Hun forklarer hvordan det oppleves å stå i det de opplever som en stor krise.
- Det er nesten som at du er skihopper og står på hoppkanten, og så får du beskjed om at det ikke er snø der nede. Så tryner man, sier hun.
Nytt meieri er avgjørende for innovasjon, og for å prøve å konkurrere på nye smaker og ny konsistens på yoghurt. Samt prøve å konkurrere på syrnet melk, som Aasheim sier Tine har monopol på i dag.
Aasheim sier at de frykter at de må se seg om etter andre løsninger for å overleve. Men setter nå sin lit til at vedtaket til Landbruksdirektoratet blir reversert.
- Det kan hende vi må begynne med EMV, som vi virkelig ikke ønsker, ellers kan det hende vi må finne utenlandske eiere som kan være interesserte i å kjøpe oss, sier hun.
Les også: Kaffeprisen har doblet seg: – Alvorlig situasjon
Frykter konsekvensene for forbrukerne
Forbrukerrådet har også engasjert seg i denne saken, og fagdirektør Olav Kasland sier at de har jobbet med denne saken en stund. De har sendt brev til Landbruksdirektoratet hvor de har uttrykt sin bekymring.
- Vår bekymring er forbrukerne. Vi er nervøse for om det svekker konkurransen i markedet, og innovasjonen, for det har vært stor innovasjon - blant annet av yoghurt - de siste årene, sier han til Nettavisen.
- Kuttet av frakttilskuddet gjør at prisene øker. Det har også vært vår bekymring, påpeker han.
Forbrukerrådet mener også det er bekymringsverdig at frakttilskuddet ble kuttet så raskt.
- Hvorfor kunne de ikke ha en nedtrapping, eller ventet til alle tilskuddsordningene skal vurderes neste år? Vi hadde ønsket at alle tilskuddene ble sett på i sammenheng, sier Kasland.
Han påpeker at Tine er den dominerende aktøren i markedet, og han mener det har vært en suksess at andre aktører som Rørosmeieriet og Q-Meieriene har fått konkurransefremmende tilskudd.
- Det blir mye mer innovasjon, og flere produkter å velge mellom. Vi håper de revurderer vedtaket, sier Kasland.
Rørosmeieriet er nemlig også rammet av kuttet til Landbruksdirektoratet. Sandra Borch har svart på spørsmål på regjeringens sider om hva som gjøres for å sikre at Rørosmeieriet og salget av økologisk melk ikke blir skadelidende som følge av de økte innbetalingene til prisutjevningsordningen. Les svaret under:
Frykter melkemonopol
I Nettavisens sak i oktober sa administrerende direktør Bent Myrdahl i Q-Meieriene at Tine de siste 18 månedene har jobbet aktivt for å få staten til å forverre rammevilkårene kraftig for Q-Meieriene og de andre uavhengige meieriene.
Ole Martin Buene, kommunikasjonsdirektør i Tine, avviste at de har jobbet for å prøve å forverre rammevilkårene til konkurrentene.
- Det er løgn at de ikke har jobbet for å gjøre det verre for konkurrentene. De ønsker å fjerne konkurransefremmende virkemidler som tilrettelegger for at det i det hele tatt kan være mulig å konkurrere på like vilkår. Det har de selv skrevet i egen årsberetning og sagt gjentatte ganger i media. Dette beviser at de vil ha melkemonopolet tilbake, raser Aasheim i Q-Meieriene.
I Tines årsrapport for 2020 står det blant annet følgende:
«De konkurransepolitiske tilskuddene har for lengst utspilt sin rolle. TINE har derfor, og vil fortsette å arbeide aktivt for avvikling for å gi konkurranse på like vilkår.»
Hun påpeker at alle får støtte til transport fra gård til meieri, men denne avstanden er liten for dem. Det skyldes at de var nødt til å etablere seg der de gjorde, for å være i nærheten av bønder som leverte melk til dem.
- Tine ville ikke levere melk til Q i starten. Så vi har lange avstander til markedene, noe Tine ikke har. De har sentralisert meieriene sine, sier hun.
Tine har til opplysning 11 meierier for flytende produkter, hvor de fleste er lokalisert nær byene.
Les også: Brusen er på vei ut av butikkene - nå selges den på Finn
- Konkurranse på like vilkår
Ole Martin Buene i Tine har blitt forelagt kritikken fra Q-Meieriene.
- Selv om Aasheim mener jeg farer med løgn i Q-Meierienes tilsynelatende endeløse rekke av udokumenterte påstander, så handler det altså ikke om at vi vil forverre rammevilkårene til konkurrentene, sier han til Nettavisen.
- Det handler om at alle aktørene i markedet skal konkurrere på like vilkår. Dette er ikke en forverring, men en forbedring, påpeker Buene.
Han sier at det betyr at konkurransekraften til norsk melk ikke blir belastet med unødige avgifter, og i dette tilfellet en avgift som nå er vurdert til at det ikke lenger er grunnlag for å fortsette med den.
Buene mener aktørene i det norske markedet nå kan konkurrere mot en stadig voksende import. Det er en fordel for forbrukerne og for bonden, som kan drive melkeproduksjon over hele landet - selv langt unna nærmeste meieri.
- Det betyr et levende Norge. Det er noe så sjeldent som en vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon, sier Buene.
- Ønsker dere melkemonopol?
- Nei. På ingen måte, svarer han.
Se resten av tilsvaret lenger ned i saken.
- Oppfyller ikke vilkåret
Robert Rønning, kommunikasjonsdirektør i Landbruksdirektoratet, har blitt forelagt kritikken og bekymringene til Aasheim i Q-Meieriene og Forbrukerrådet. Han har ikke besvart Nettavisens spørsmål om kritikken fra Q-Meieriene, men sier følgende:
- Det er akkurat sendt inn klager til Landbruks- og matdepartementet på vedtakene om å stanse utbetalingen av det særskilte distribusjonstilskuddet for de to meieriene. Klagene skal selvsagt behandles grundig og det blir derfor unaturlig for oss å spekulere i mulige konsekvenser av vårt opprinnelige vedtak, sier han.
Rønning påpeker at kjernen i vedtakene var at de to meieriselskapene ikke lenger oppfyller det grunnleggende vilkåret i prisutjevningsforskriften om vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine.
- Utbetalingen av tilskuddet skulle dermed stanse, sier han.
Her viser Rønning til Q-Meieriene og Rørosmeieriet.
- Ikke grunnlag for utbetaling
Nettavisen har forklart Rønning at Forbrukerrådet er bekymret for innovasjon av nye produkter, mangfoldet av produkter og økte priser, samt at de reagerte på at frakttilskuddet til Q-Meieriene ble fjernet så raskt.
- Det er viktig med god rolleforståelse i denne saken. Landbruksdirektoratet har et forvaltningsansvar for prisutjevningsordningen, og er ansvarlig for å påse at vilkårene for utbetaling av tilskudd er oppfylt, sier Rønning.
Han sier at saken ble grundig utredet i fjor. I februar i år fikk begge de berørte selskapene et forhåndsvarslet om at direktoratet ville vurdere om det fortsatt var grunnlag for å utbetale det særskilte distribusjonstilskuddet til selskapene.
- Når grunnlaget for en utbetaling ikke er til stede, ble denne stanset, slik prisutjevningsforskriften sier. Det dreier seg om 58 millioner kroner, og det ville være spesiell forvaltningspraksis å videreføre utbetaling av et tilskudd det ikke er grunnlag for å utbetale, sier han.
Uenige med konkurrenten
Buene i Tine mener vi er i en helt annen situasjon nå enn da ordningen ble innført.
- Vi snakker her om en aktør med milliarder i omsetning og høye markedsandeler i flere av de mest befolkede områdene i landet, påpeker han.
- For at både Q og Tine skal sørge for innovasjon og møte behovene til folk flest, som er i stadig endring, så er vi helt avhengig av at ikke norsk melk på generelt grunnlag er belastet med for mye avgifter, sier han.
Han trekker fram at vi ikke vil risikere at det norske markedet blir dominert av import.
Buene påpeker dessuten at tilskuddet det er snakk om, har vært knyttet til distribusjon for Tines konkurrenter og eventuelle kostnader som, ifølge Landbruksdirektoratet, «må være vesentlig høyere etter direktoratets skjønn».
- I mange år har de vurdert at dette har vært tilfelle og Q-meieriene har fått 50 øre per liter melk for å utjevne denne forskjellen. I den siste vurderingen fra direktoratet finner de at denne forskjellen ikke lengre eksisterer og derfor er det helt naturlig at ikke Q-meieriene skal motta et tilskudd for å dekke en kostnad som ikke lengre finnes, sier han.
Buene påpeker også at ordningen ikke ble til for verken Q eller Tine.
- Den er laget for at det skal være mulig for melkebønder å kunne drive, uavhengig av hvor i landet de holder til og avstandene fra dem til nærmeste meieri. Jeg er for øvrig ikke sikker på de ansatte på Tine Meieriet Tana kjenner seg igjen i å være et såkalt sentralisert meieri, sier han.