Gå til sidens hovedinnhold

Staten håver inn på strømsjokket: - Sinnssyk situasjon

Pengene renner inn i statskassen fra flere kanter med de rekordhøye strømprisene. Nå kan det komme kontantutbetalinger til husholdningene.

(Nettavisen)

Staten tar i år inn ekstra mange milliarder på de høye strømprisene som husholdninger og bedrifter må ut med. Disse milliardene omfatter både momsinntekter, elavgifter og overskudd og utbytte fra kraftselskapene.

De rekordhøye strømprisene og ditto høye strømutgifter for folk har ført til krav fra flere politiske partier om at staten betaler tilbake (se lenger ned).

Det er flere inntekter til staten som har gått kraftig opp. Momsinntektene er en flat sats som legges på toppen av kraftprisene.

Huseierne har gjort beregninger av statens ekstra momsinntekter som følge av rekordhøye strømpriser. Sammenlikningen er gjort med 2019, som var et mer normalår i markedet enn det rekordbillige fjoråret - og det dreier seg om mangfoldige milliarder kroner.

Les også: Reagerer kraftig på enighet om strømpakker: - Ren handlingslammelse

Nesten 9 milliarder

- For perioden august til september i år snakker vi om 3,6 milliarder i ekstra inntekter, med en antatt årseffekt på 8,6 milliarder.

- Siden elavgiften og Enova-avgiften ikke påvirkes av strømprisene, er endringen i statens avgiftsinntekter utelukkende knyttet til moms på selve strømmen, sier generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne til Nettavisen.

Huseierne regnestykke tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig kraftpris fra august til september 2019 på 34,5 kroner og 98,65 kroner i samme periode i år.

Les også: Prisene er klare: Så dyr blir nettleien for nesten én million nordmenn

1.450 kroner ekstra per husstand

- En gjennomsnittlig husholdning betaler i perioden august–desember i år ca. 1.450 kroner mer i moms på eget strømforbruk sammenliknet med 2019. Vi har 2,5 millioner husholdninger i Norge. Med disse forutsetningene vil staten i denne perioden ha økte momsinntekter på 3,6 milliarder, sier Meyer.

For å komme opp til årseffekten på 8,6 milliarder, forutsetter det samme situasjon de neste syv månedene. Det er selvfølgelig ikke gitt at det skjer.

Men det er flere statlige inntekter knyttet til strømprisene som blir gigantiske i år. Den såkalte grunnrenteskatten er en avgift kraftselskapene må betale inn til staten (se også faktaramme nedenfor).

I 2021, med rekordhøye strømpriser, blir overskuddene rekordhøye, som øker skattegrunnlaget. Nettavisen får bekreftet fra Finansdepartementet at grunnrenteskatten for i år er beregnet til hele 12,9 milliarder kroner.

Dette er skatteinntekter forbrukerne har betalt for gjennom strømregningen.

Grunnrenteskatt

  • Grunnrenten er folkelig sagt en skatt selskaper må betale fordi de får tilgang til fellesskapets naturressurser, som vannkraft.
  • Skatten for kraftselskapene beregnes ut fra markedsprisene, fratrukket selskapenes driftskostnader, konsesjonsavgift, eiendomsskatt og avskrivninger.
  • I 2021 er markedsprisene på strøm mye høyere enn produksjonskostnadene, slik at overskuddene for kraftselskapene øker kraftig.
  • Grunnrenteskatten utgjør 37 prosent av grunnrenteinntekten og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 22 prosent.

Tjener fett

Nettavisen har forelagt inntektene for storingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt). Hun er også andre nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité. Konfrontert med de skyhøye inntektene, svarer hun:

- Det understreker og forsterker problemet med de høye strømprisene. Noen tjener seg veldig rike på strømprisene, samtidig skyves belastningen over på husholdningene.

- Kraftbransjen inkludert staten tjener trippelt opp på høye priser gjennom økt utbytte. Så øker momsen og avgifter kroner selv om prosentsatsen er den samme, og staten tjener godt på grunnrenteskatten.

Støre-regjeringen foreslo for noen uker siden lettelser i el-avgiften på 3 milliarder kroner. Marhaug sier disse lettelsene utgjør veldig lite opp mot de ekstra momsinntektene og de store grunnrenteinntektene.

Les også: Det er noe som brister

Nulles ut

- I tillegg nulles disse lettelsene ut av en økning i nettleien og de effektbaserte tariffene. Det innføres en ny avgift 1. januar. Og når kapasiteten på utenlandskablene til Tyskland og England øker, demper ikke akkurat det prissjokket.

- Er det en fare nå for at det innføres kortsiktige tiltak, men at politikerne glemmer det lange bildet?

- Ja, det kan du kan si. Men Rødt har i motsetning til de andre partiene en del om dette i arbeidsprogrammet. Vi har advart mye lenger enn andre mot høye strømpriser, men er blitt latterliggjort.

- NVE mente vi tok helt feil da vi advarte mot høyere priser som følge av de nye kraftkablene, til utlandet men det viser seg at det ble enda verre enn det vi sa.

De samme folkene

Marhaug sier Rødt generelt ikke er tilhenger av markedsliberalisme i kraftbransjen og heller ikke tilhenger av flate avgifter. Hun mener det er dårlig velferdspolitikk, fordi det er de samme folkene som fikk etterbetalt feriepenger som nå rammes av høyere strømavgifter.

- Men mener du at strømprisen skal være uavhengig av tilbudet og etterspørselen i markedet?

- Jeg mener at staten må ta et mye større ansvar for energisikkerheten. De kan ikke tappe ned magasinene som de gjorde i høst for å tjene fett på krafteksport. Det er uansvarlig politikk, staten har et samfunnsmessig ansvar for forsyningsgraden og et overordnet ansvar for prispolitikken.

- De nye utenlandskablene er rene eksportkabler som gjør at vi kommer tettere på prisnivået i Europa, svarer Marhaug.

Grunnleggende behov

- Hva vil du si om moms og strømforbruket?

- Det er litt blandede signaler fra Finansdepartementet. Jeg tror vi må legge til grunn at energi er et helt grunnleggende behov som ikke kan justeres så voldsomt opp eller ned for en vanlig husholdning denne kalde vinteren.

- Derfor er jeg overbevist om at dette er en utrolig vanskelig og vrien økonomisk belastning for folk flest. Det kan ikke løses med noen lærebokeksempler i samfunnsøkonomi.

Frp-leder Sylvi Listhaug sier til Nettavisen at staten håver inn enorme beløp på at strømprisene er gått gjennom taket.

- Samtidig rammes minstepensjonister, uføre, familier, enslige og alle uten velfylte lommebøker knallhardt. Selvsagt bør mye av de pengene staten nå tjener ekstra føres tilbake til de som betaler for de høye strømprisene.

Les også: Økonomer: Vinteren blir trolig rådyr – du bør stramme inn nå

Før jul

- Vi har foreslått at det skal overføres 4.000 kroner flatt til alle husstander. Det er den raskeste og beste måten å få ut pengene med én gang. Vi trenger å få ut penger helst før jul, sier Listhaug til Nettavisen.

Hun mener Ap, Sp og SV har forhandlet i ukevis uten å løfte en finger for de som rammes av strømsjokket.

- Først nå etter ukevis med strømprisrekorder skal de plutselig sette seg ned å diskutere. Det holder ikke mål. På toppen av dette stemte de ned vårt forslag tidligere i høst om å fjerne elavgiften helt og moms på strømforbruk.

- Det er to grep som virkelig ville ha monnet for å redusere de skyhøye strømregningene som helt vanlige folk opplever nå.

Mirakelkur

- Hvor viktig er disse 4000 kronene som dere foreslår?

- 4000 kroner vil bety en forskjell for veldig mange, og det kan vedtas i dag. Tidligere i høst kunne vi lese at finansminister Trygve Slagsvold Vedum påstod at det ikke finnes noen «mirakelkur» mot de høye strømprisene.

- I Frp mener vi at mirakelkuren heter nødvendig politisk vilje, slik at vi nå kan sette inn kraftfulle mottiltak mot de galopperende strømprisene som rammer folk knallhardt.

Listhaug sier at dessverre ser vi en regjering hun mener er helt uten handlekraft. Folk flest har ikke tid til å vente.

- Det er snakk om noen uker før nye sjokkregninger fra strømselskapene dukker opp hos folk. Da har vi ikke tid til evigvarende diskusjon. De høye momsinntektene staten nå har fått i lang tid fordi folk har hatt skyhøye strømregninger, gir også selvsagt rom for at staten kan betale noe tilbake igjen.

Flådd

Frp-lederen mener derfor at det samme bør gjelde alle de kommunene som nå får enorme overskudd fra kommunalt eide kraftselskaper.

- Disse kommunene er i stor grad styrt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De kan ikke mene at det er riktig at folk skal fryse gjennom vinteren for å spare strøm, mens kommunekassene fylles opp fordi folk flest blir flådd av de høye strømprisene.

- Frp aksepterer ikke at norske strømkunder skal betale prisen for en uansvarlig klimapolitikk i Europa. Derfor bør vi også ta kontroll over eksporten gjennom utenlandskablene, slik FrP har fremmet forslag i Stortinget om denne uken, sier Listhaug.

Les også: Evianne (36) må trolig flytte fra strømregningen: - Jeg har ikke brukt vaskemaskinen siden oktober

SV: Mer må tilbake til folk

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken i SV skriver i en e-post til Nettavisen at utregningene viser betydningen av offentlig eierskap i Statkraft.

– Mer av de økte inntektene staten og kraftselskapene får fra de økte strømprisene må gå tilbake til folk, skriver Haltbrekken.

Han viser til at regjeringen bruker 2,3 milliarder mer av inntektene fra Statkraft til billigere SFO, til brillestøtte for barn, til økt bostøtte og feriepenger for folk som har gått på dagpenger.

– Dette viser den enorme betydningen av offentlig eierskap i kraftproduksjonen. Hadde Statkraft vært eid av private, ville muligheten til å bruke disse pengene på offentlig velferd vært mindre. I alle fall om kraftproduksjonen var eid av selskap registrert i skatteparadis, skriver Haltbrekken.

2.000 kroner innen 10. januar

Haltbrekken skriver at han er glad for at regjeringspartiene nå vil sette seg ned med SV, slik at de sammen kan komme frem til et forslag om økonomisk støtte til folk som sliter med skyhøye strømregninger.

Morten A. Meyer i Huseiernes Landsforbund sier at de vil foreslå en umiddelbar gjennomføring ha en ad-hoc-kontantoverføring til alle husstander på minimum 2000 kroner. Utbetaling skal skje senest 10. januar

Huseierne krever også mer varige endringer. Momssatsen på strøm, nettleie og Enova-avgiften bør reduseres varig, fra 25 prosent til 15 prosent. Hvis Huseierne og Meyer får det som de vil, skal elavgiften reduseres skrittvis til null, i takt med at CO2-avgiften økes.

- Vi vil ha forbedringer og forenklinger i tilskuddsordningene til energieffektiviseringstiltak i boligene våre og en kraftig økning i potten til slike ordninger.

- Danske myndigheter stiller ca. 1 milliard kroner til disposisjon for husholdningene til slike tiltak. Det er ingen grunn til at vi ikke bør ha samme ambisjoner. I år får norske husholdninger tilbake ca. 120 millioner kroner av de 400 millionene vi betaler inn i Enova-avgift, sier Meyer.