Marius Opdahl Larsen har akkurat kommet seg ned etter et vel utført skredkurs da iHarstad kontakter ham. Narvikgutten som er født og oppvokst med fjell og ski i nærområdet passer perfekt inn i ordtaket: «født med ski på beina» og jobber i dag 100 % innenfor fritidsinteressen sin: Ferdsel i naturen, og det gjerne på ski. Marius er en internasjonalt sertifisert "tindevegleder" og holder kurs og guiding i fjellet via hans eget foretak: Opp+Ned Fjellføring med base i Narvik.

- Jeg er utrolig glad i å være på fjellet, og spesielt med ski på beina. Det som har vært en interesse siden barndommen, har nå blitt en fulltidsjobb som kursholder og guide på turer i fjellet. På siden jobber jeg som observatør for snøskredvarslinga.

Egen risikovilje

De fleste skredkursene som Marius arrangerer er grunnkurs som henvender seg mot de som er relativt ferske i å ferdes i potensielt skredutsatte terreng. Deltakerne på kursene er stort sett friluftsinteresserte folk som ønsker å utvikle kompetansen sin for å tryggere kunne vurdere ferden i fjellet.

- Hva er fokuset når du skal lære andre om skred?

- Det handler om å bruke tid på å skaffe seg erfaring og kunnskap for og kunne få god forståelse innenfor skred og terreng. Jeg forsøker med kursene å gi grunnleggende kunnskap og legge til rette for egenerfaring å få dem til å stille seg selv de riktige spørsmålene på tur: Er dette farlig? Hvilke valg kan jeg gjøre for at turen skal bli sikrere? Mange er kanskje ikke klar over risikoen de utsetter seg selv for og derfor klarer de ikke å ta valg basert på hvor farlig veien er, men hvor trygg man tror man er. Her lærer man at man skal oppsøke det terrenget som står til ditt nivå, og ikke minst din egen risikovilje.

Faresignaler, ikke følelser

Marius forteller iHarstad at noen av de vanligste fellene man kan oppleve i skredutsatte terreng, ofte er en disse en konsekvens av vår naturlige beslutningsprosess.

- Vi som mennesker liker nok å tro at vi i våre beslutningsprosesser foretar valg som er objektive og rasjonelle, men ofte spiller nok følelser og impulser mer inn enn vi tror. Ett eksempel på hvordan følelser kan spille inn på avgjørelser vi tar i forbindelse med ferdsel i potensielt skredutsatt terreng, er hvordan man kan føle en falsk trygghet i et område man er kjent i. Denne følelsen kan undergrave mulighetene til å vurdere den reelle risikoen man står ovenfor. I stedet for å vurdere skredfaren i området ut i fra faresignaler, kan man basere valgene videre på en falsk trygghetsfølelse. Dette vil jeg si er kanskje den mest vanlige fellen folk kan gå i når de er ute på tur i fjellet.

Undervurderer risikoen

Undersøkelser viser vi kan ta kjappe konklusjoner og feil valg basert på følelser når:

  • - Vi er i terreng vi kjenner
  • - Vi vil ha urørt snø
  • - Vi stoler på at gruppa tar riktig avgjørelse for oss
  • - Man har en sterk målsetning med det vi gjør

Marius bekrefter at dette stemmer overens med hans egne erfaringer på fjellet og i møte med nybegynnere. Så hvordan står man imot disse potensielle beslutningsfellene?

- Det er vanskelig å overstyre disse prosessene fullt ut. For kursdeltakere prøver vi å lære dem å være så bevist som mulig på alle nivåene. Hva kan du og hva kan du ikke? Hvilken risiko er du faktisk villig til å ta, og er du klar over den reelle risikoen og potensielle konsekvensen du står ovenfor?

Larsen mener at det beste man kan gjøre er å forsøke og unngå å bli tatt av skred, men dersom uhellet først er ute er det viktig å kunne kameratredning. Dette innebærer å handle raskt da en person som er begravd under snø har få minutter før risikoen for å bli kvalt er stor. Det viktigste da er så raskt som mulig å lokalisere hvor vedkommende ligger begravd og få denne gravd frem.

- Jeg blir aldri å kritisere noen som har blitt tatt av skred. Ikke selv den mest erfarne kan si med 100 % at noe er trygt eller utrygt og man skal være ydmyk når man vurderer andres valg opp mot hva man selv tror man ville ha gjort. Går man inn i et skredterreng medfører det alltid en viss risiko.

Konsekvensene uteblir

Larsen har selv aldri vært utsatt for et skred, men om han har utløst ett uten å vite det er han ganske sikker på.

- Problemet med snøen er at den alltid vil fortelle deg når du gjør noe helt feil, men aldri når du nesten. Mange som ferdes på fjellet kan ha vært nære ved å utløse et skred enn de er klar over nettopp fordi snøen ikke forteller om det nesten går galt. Dette kan overbevise oss om at valgene vi tar var gode på feilaktig grunnlag, fordi det ikke fikk noen konsekvenser der og da.

Men han påpeker at i forhold til antall timer og dager folk bruker i fjellet, er det tross alt sjeldent det går galt.

- Man tar alltid en risiko når man er ute på fjellet og ellers i livet, og skred vil være en naturlig konsekvens av at vi oppholder oss i fjellene. Men i forhold til aktiviteten som foregår i fjellet er det sjeldent det skjer alvorlige ulykker.