Regjeringa må iverksette tiltak for å redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett. På bekostning av norsk natur har næringen tjent enorme summer, uten å bidra særlig til norsk selvforsyning. I 2021 havnet villaksen på rødlisten for første gang. Oppdrett er den desidert største trusselen mot villaks.

Store mengder lakselus sprer seg ut av oppdrettsanleggene, slik smittes villaksen med sår og sykdom. Dette sammen med genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks gjør at betydelig færre villakser overlever og kommer tilbake til elvene for å gyte.

Ved å omtale forskningskonsensus som «synsing» prøver bransjen å stryke villaksen fra rødlista.

Noen ansvarlige produsenter er å finne i Norge, men helhetlig viser næringen lite hensyn til fjordenes naturmangfold. Miljøskadelig oppdrett går på bekostning av norsk natur, likevel spiser nordmenn kun en brøkdel av norskprodusert laks. Norge eksporterer 42 millioner fiskemiddager hver dag. Norsk sjømat går hovedsakelig til å forsyne resten av verden og bidrar dermed ikke til norsk selvforsyning.

I tillegg fører dårlig fiskehelse i merdene til at flere titalls millioner oppdrettslaks dør hvert år. Veterinærinstituttets fiskehelserapport fra 2021 viser at 54 millioner laks døde i anleggene i fjor.

Dette er laks som kunne vært utnyttet til mat.

Avfallet som slippes ut fra merdene bidrar til overgjødsling av havbunnen. Dette forstyrrer fjordenes økosystem og fører blant annet til massiv algeoppblomstring.

Lakseoppdrett er en næring med mye potensial, men bransjens miljøpåvirkning er altfor stor.

Nå er det på tide at regjeringen setter krav til næringen, slik at norsk sjømat kan være en kilde til selvforsyning langt inn i fremtiden.

Natur og Ungdom krever at regjeringen pålegger alle selskaper å ha minst 50 % av sin lakseproduksjon i lukkede merder innen 2025. Lukkede anlegg bidrar til mindre lus, null rømning samt betydelig mindre forurensning fra anleggene.

Det er ikke mulig med bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen, uten at overgangen til lukkede merder settes i gang.