Gå til sidens hovedinnhold

På bare to år ser Dankertsen ut til å ha glemt selve grunntanken med 17. mai

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Aller først må jeg få hilse til alle innbyggerne i Harstad, og takke for en nydelig nasjonaldagsfeiring. Takk for initiativ og engasjement, for kreativitet og spenstige påfunn. Takk til dere som ble hjemme og takk til dere som deltok i små og litt større arrangementer. Vi (17. mai-komiteen) kunne ikke klart dette uten dere!

Ved første gangs gjennomlesing av Bente Lill Dankertsens innlegg må jeg innrømme at jeg var usikker på om dette var ros eller kritikk til komiteen, men jeg er kommet frem til at det mest av alt er et ønske om utvikling, og da er kritikk nyttig. Om komiteen er rusten kan vel diskuteres, men jeg kan opplyse at fire av komiteens medlemmer er nye av året, og at ingen i komiteen har mer enn fire års erfaring. De to siste årene har vi forsøkt å arrangere folkefest i en tid der folk ikke skal samles. Litt av en utfordring!

På bare to år ser Dankertsen ut til å ha glemt både selve grunntanken med 17. mai, og hvordan 17. mai-feiringa i Harstad tradisjonelt har vært. Den har bestått av en god kombinasjon av det offisielle programmet som har vært komiteens ansvar, og mange ulike arrangementer rundt om i de ulike bydelene/skolekretsene.

Her har korps, idrettslag, skoleklasser og andre lag og foreninger stått for folkefest med alt som hører nasjonaldagen til av både servering og aktiviteter, uten at den kommunale komiteen har vært involvert eller hatt ansvar. Det har på ingen måte vært barnetog alene som har vært det dominerende innholdet i Harstad sin måte å feire 17. mai på.

I så måte er ikke det folkelige engasjementet for 17. mai-feiringa et nytt fenomen. At dette har vært et kjedelig og lite inkluderende opplegg, er jeg ikke enig i. Her har kreativitet og variasjon vært stor, og ikke minst har dette gitt økonomisk tilskudd til lag og foreninger som har kunnet drive sine aktiviteter til glede for flere gjennom resten av året.

17. mai er barnas dag, og selv om bilkortesje og båtparade ble et nydelig substitutt til barnetoget, synes jeg ikke vi kan bytte ut tog og leker for barna med disse. Men jeg ønsker det velkommen som et tillegg. Ingen lag eller foreninger er noensinne blitt avvist som deltakere i 17. mai-toget i Harstad, men det blir stadig færre utenom skoler og barnehagene som ønsker å gå i toget på formiddagen.

Ingen hilser et borgertog mer velkommen enn jeg, som er oppvokst på Sortland der dette også var vanlig. Kanskje kan vi lage et eget borgertog, eller en kombinasjon av borgere og russen i eget tog på ettermiddagen. På Sortland lagde kor og korps i tillegg matiné på ettermiddagen, hvor jeg hadde min scenedebut i barnekor som sang «Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange». Det har for alltid brent seg inn i meg som mitt beste 17. mai-minne.

Jeg håper de får det på samme måte, de ungene fra Harstad Kulturskole som sto på scenen i Harstad kulturhus sammen med Hærens Musikkorps i år. Mulighetene er mange, men 17. mai-komiteen kan ikke stå for alt alene.

De to siste årene har imidlertid pandemien satt en stopper for alle arrangementene som samler folk. Mens vi i fjor famlet litt i blinde for å finne ut hvordan vi kunne løse den umulige oppgaven å skulle lage folkefest innenfor de stadig skiftende smittevernreglene, hadde vi i år litt mer erfaring om hva som var mulig å få til. Og med harstadværingers glødende engasjement har vi vist at det er mulig å fornye og endre den tradisjonelle måten og feire 17. mai på.

Den største utfordringen i pandemien er etter min mening å gi barna et tilbud og et engasjement som fenger på nasjonaldagen. Den er jeg ennå litt usikker på om vi klarte å innfri. Men jeg har tro på at når vi igjen kan samles vil det bli lek og moro for barna rundt om på skoler og i idrettshaller i byen, og på de nye flotte lekearealene rundt om i sentrum.

Vi i 17. mai-komiteen er med andre ord de første til å ønske velkommen et folkelig initiativ for en mer spenstig feiring. Vi har hele veien vært positive til de initiativ som vi har kjent til, og vi har så langt det har vært mulig støttet opp om arrangementene, og lagt til rette for at de ikke skulle kollidere eller ødelegge for hverandre.

Noen av de arrangementene Dankertsen ramser opp som velkomne nyvinninger er faktisk initiert nettopp av komiteen, men uten den positive mottakelsen vi hele veien har møtt, kunne heller ikke dette blitt noe av. Som alle forstår er det grenser for hva en komite med små menneskelige og økonomiske ressurser kan utrette. Men når næringslivet også spiller på lag, og et ti-talls lag og foreninger i byen fikk tildelt flotte bidrag gjennom Samfunnsløftet, satte det fart i kreativiteten og engasjementet.

Dette hilser naturligvis komiteen hjertelig velkommen, og vi håper det kan fortsette i årene fremover. Uansett er det ikke opp til komiteen alene hvordan feiringen til syvende og sist blir. Vi er helt avhengig av engasjement fra byens innbyggere, og vi hilser alle initiativ velkommen.

Likevel er tradisjoner også en viktig del av nasjonaldagen. Vi må ikke bli historieløse, og ikke ta for gitt den friheten og det demokratiet vi har. Noen betalte en høy pris for at vi skal kunne fortsette å feire 17. mai som en fri og selvstendig nasjon, med vårt 200 år gamle flagg, vår egen grunnlov og med barna som den viktigste delen av markeringen. Derfor vil det offisielle programmet alltid inneholde barnetog og kransenedleggelser. Det har den kommunale komiteen et klart ansvar for å videreføre.

La det ikke være noen som helst tvil; 17. mai-komiteen hilser et folkelig «kupp» på 17. mai velkommen, så lenge vi ikke glemmer at det er barnas dag der folkefest og moro kombineres med tradisjon og respekt for vår historie og våre verdier.