Gå til sidens hovedinnhold

Pride er for alle som ønsker et inkluderende samfunn - Amundsen sprer myter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortingspolitiker Per-Willy Amundsen hevder at det primært er islam som gjør livene til skeive vanskelige, og at skeive har alle rettigheter i Norge. Videre skriver han at de mange som deltar i pridemarkeringer kanskje ikke tenker over at de blir tatt til inntekt for ekstrem kjønnsaktivisme. Han skriver at FRI og Pride arbeider for at barn helt ned i 12-årsalder skal få bestemme om de vil endre kjønn ved hjelp av kirurgi. Vi som har skrevet dette innlegget jobber med å arrangere Harstad Pride 5.-12. september, og ønsker å imøtekomme noen av Amundsens påstander.

Er livene til skeive i Norge uproblematiske? Den siste levekårsundersøkelsen blant skeive som kom ut i juni, slår fast at homofile menn og lesbiske kvinner har nesten like gode levekår som heterofile. Det viser at den lange kampen vi har kjempa for anerkjennelse og like rettigheter, har båret frukter. Bifile kvinner og menn kommer dessverre dårligere ut. Undersøkelsen har inkludert transpersoner for første gang, og for denne gruppa er statistikken dyster.

Transpersoner skårer betraktelig lavere enn andre grupper når det gjelder arbeidsevne, psykisk helse, å ha tenkt på eller forsøkt selvmord, ensomhet og lav tilfredshet med livet. 1 av 4 transpersoner sier at de har blitt utsatt for trusler om vold og om lag 1 av 3 i denne undersøkelsen har opplevd seksuelle overgrep. I tillegg har andre levekårsundersøkelser vist at grupper av skeive, for eksempel skeive som kommer fra konservative religiøse miljøer, kan oppleve særlige utfordringer. Heldigvis finnes det organisasjoner som Salaam (for skeive muslimer) og Åpen kirkegruppe (for skeive kristne). Det finnes også organisasjoner for skeive minoriteter som Skeiv Verden (for skeive med innvandrerbakgrunn) og Garmeres (for skeive samer).

Det hadde vært flott om Per-Willy Amundsen og FrP kunne være med og sikre den økonomiske støtten til det viktige arbeidet disse organisasjonene gjør. Internasjonal solidaritet og kamp mot holdninger som truer våre rettigheter og muligheter til å leve livet slik vi ønsker, vil stå sentralt også under Harstad Pride.

Hva gjør livet til skeive vanskelig(ere)? Det hadde vært enkelt om det i hovedsak var muslimer og islam som gjorde livene våre vanskeligere, men slik er det ikke. De fleste av oss har måttet gjennom en prosess der vi «kom ut (av skapet)», og det er et fenomen som fremdeles lever i beste velgående. Det er et eksempel på at det å være skeiv bryter med etablerte forestillinger om kjønn og seksualitet.

Det å være annerledes oppleves av mange som en belastning, sjøl om man ikke opplever direkte motstand, hets eller diskriminering. Vi opplever det sosialmedisineren Ilan H. Meyer kalte for minoritetsstress. Det er et begrep som prøver å beskrive det stresset man føler kun fordi man er minoritet, og dermed annerledes.

Det er vanlig å skille mellom ytre stressfaktorer (for eksempel erfaringer med diskriminering, avvisning, vold) og indre stressfaktorer (for eksempel frykt for ytterligere diskriminering, mistillit til andre mennesker, internalisert homofobi, hemmelighold av identitet). Beskyttelsesfaktorer kan være tilhørighet til et (skeivt) miljø eller stolthet over egen identitet. Dette siste kan være med på å forklare hvorfor bifile som kanskje har en svakere tilhørighet til et skeivt miljø har dårligere levekår enn homofile og lesbiske. Transpersoner kan i tillegg oppleve stress fordi kjønnsidentitet og navn/id ikke samsvarer eller at man opplever manglende tilgang til trygge offentlige toaletter.

Manglende bekreftelse eller anerkjennelse av kjønnsidentitet er en særlig stressfaktor for transpersoner, og det vanskeliggjøres også av at språket vårt ikke er rigga for mer enn to kjønn. De belastningene minoritetsstresset påfører oss, kan føre til dårligere psykisk helse, arbeidsevne og nettverk – kort sagt dårligere levekår.

Amundsen sprer myter om transpersoner Når Per-Willy Amundsen som folkevalgt velger å så tvil om grupper av transpersoner egentlig finnes, kaller seriøs kjønnsforskning og menneskerettigheter for «ideologi», og å ikke setter seg inn i terminologien som råder i feltet, er han med på å øke minoritetsstresset. For oss i Harstad Pride er kampen for transpersoners juridiske rettigheter og tilgang på helsehjelp i fokus fordi tallene fra levekårsundersøkelsen ikke bare representerer tall, men mennesker. En viktig del av rettighetskampen handler om å spre kunnskap om oppdaterte forståelser av kjønn, og hva som skal til for at de av oss som er transpersoner opplever bedre oppvekst- og levekår.

Vi har ikke flere transpersoner å miste. Amundsen slår fast at det bare finnes to kjønn; mann og kvinne. Dette er ikke i tråd med oppdatert kjønnsforskning som ser på kjønn som sammensatt både av biologiske, sosiale og psykologiske komponenter. Kjønn er ikke er todelt, men mer som en skala med flere variasjoner. Juridisk sett er det kun mulig å være registrert som mann eller kvinne i Norge, noe som for mange transpersoner innebærer at de kontinuerlig feilkjønnes, og kan stå som et eksempel på at skeive ikke har alle rettigheter selv i dagens Norge. Vi synes også det er svært alvorlig at

Amundsen sprer myter om at vi mener transbarn skal få styre sitt eget behandlingsforløp. Når kravet om at transbarn må få bedre tilgang på helsehjelp ofte er i fokus under pridemarkeringer, er utgangspunktet dagens situasjon. Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) er det eneste stedet i Norge der du kan få offentlig finansiert kjønnsbekreftende behandling. For personer under 18 år krever NTBS at man først henvises til og utredes av BUP eller privatpraktiserende psykolog, som eventuelt kan henvise videre til NTBS.

Vi skjønner alle hva det kan innebære av ventetid for barn som opplever store utfordringer. Fjerning av eggstokker og livmor og alle former for genitalkirurgi tilbys kun til personer over 18 år. For barn og unge under 16 år kan NTBS rekvirere pubertetsutsettende behandling for å hindre eller bremse pubertetsutvikling. Det innebærer behandling som er fullstendig reversibel. Mange av oss mener at flere bør få tilgang på slik behandling raskere, og at NTBS’ behandlingsmonopol må opphøre slik at det er mulig å få behandling nærmere bosted.

Pride er for alle som ønsker et inkluderende samfunn Skeive opplever altså minoritetsstress fordi samfunnet er rigga for mennesker som ikke er skeive, og ikke nødvendigvis fordi noen ønsker å gjøre livet vanskelig for oss. Men når majoritetspersoner blir gjort oppmerksom på stresset skeive kan oppleve, ønsker mange likevel å endre gamle væremåter, talemåter og tankemåter for å skape et inkluderende samfunn. Derfor er ikke Pride bare den skeive bevegelsens kamp og fest, men også en fantastisk mulighet for såkalte «straigth allies» til å vise sin støtte.

Det å møte opp og gå i paraden eller heie den fram, er ikke ubetydelig. Dette er noe veldig mange i Harstad har forstått, og vi setter helt enormt pris på det. Vi lover at det er med på å redusere minoritetsstress! Det å komme innom på ulike temamøter og debattmøter i prideuka for å få oppdatert og økt kunnskap, er også noe mange «straigth allies» prioriterer. Hvis flere av oss bruker et inkluderende språk og ikke har forventninger til at ungene våre er straighte helt til det motsatte er bevist, slipper kanskje kommende generasjoner «å komme ut av skapet».

Den varmen, givergleden og forståelsen som vi i styret i Harstad Pride opplever fra både enkeltmennesker, bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser, er helt fantastisk. Vi opplever at arbeidet for å skape et inkluderende samfunn gjøres av skeive og straighte ilag, og at det er et arbeid som intensiveres år for år i byen vår. Vi håper og tror at Per-Willy Amundsen ikke evner å ødelegge det med sine advarsler basert på myter.

Islam og Pride: – Det oppleves urimelig og fordummende å bli tatt til inntekt for å spre hat, når målet er det motsatte