Vi hadde nylig besøk av bekjente fra Tjølling. Hva skulle vi vise fram denne gang? Forrige besøk gjorde vi bla Trondenes, så nå foreslo vi Øyriket – det ble en suksess.

Der ble de begeistret og overrasket over å kunne registrere at Grytøya kunne fremvise storslagent «jordbærstrede», og ikke minst et hagesenter så frodig og fargerikt at der kunne de lett ha tilbrakt resten av dagen, landbrukere som de er.

Begeistringen ble ikke mindre av besøk på Bjarkøya, stoppe å få med seg spydet til Tore Hund, og dermed det eneste konkrete knyttet til den historien som så mange kjenner og utnytter – ikke minst på Stiklestad.

Etter Sandsøya måtte turen selvsagt gå til Grøtavær- et skue med sine holmer og små kritthvite sandstrender, naust og brygger, skue utover Andfjorden mot Vesterålen.

Jo da, i go’ vêret leverte Øyriket!

Her ligger Harstads potensial mot turismen – det mente både våre gjester og vi!

Sist weekend var jeg på min barndoms øy Senja – Yttersia rundt.

Ikke minst gjensynet med Gryllefjord. Der ankommer nå sommerferga fra Andenes og turistene fra/til Vesterålen og Lofoten beriker fiskeværet gjennom hele sommeren.

Denne korte beskrivelsen har en konklusjon: Harstad har ikke tilrettelagt for å ta Øyriket i bruk. Og – kontakten mot Lofoten i sør og Senja i nord, er åpenbart et tankekors: Hvorfor dette ikke blir satset på, om man vil fange opp turismen som både Lofoten og ikke minst Senja nå tiltrekker seg?

Våre gjester reiste i alle fall hjem full av begeistring over tur – og natur!