Gå til sidens hovedinnhold

Rødt stiller seg er kritiske til kutt i helsesektoren: – Ingen kjenner seg igjen i påstandene om overforbruk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunaldirektøren i Harstad kommune ber kommunestyre stemmer for nedskjæringer på 40 millioner i Helse- og omsorgstjenesten. To av argumentene som forfektes er et massivt overforbruk i hjemmetjenesten og KOSTRA rapporten som administrasjonen drar frem.

La oss starte med det såkalte overforbruk. Vi tør påstå at ingen, absolutt ingen som arbeider innenfor kommunal helse og omsorg kjenner seg igjen i de påstander som forfektes om overforbruk. Folket på gulvet gjør et uvurderlig bidrag for å opprettholde helsehjelp og livskvalitet blant de som er i behov for det.

En kan ut ifra siste tids artikler få inntrykk at kommunen nærmest påtvinger tjenester på innbyggerne, at man kaster tjenester etter folk med tvang. Det er nesten uvirkelig, og en vet ikke helt hvor en skal starte debatten når øverste leder sitter med en slik holdning.

Vi anmoder at noen påtar seg ansvaret med en gjennomgang av kommunal helse og omsorgstjenesteloven. Dette er en såkalt plikt lov som plikter kommunene å tilby sine innbyggere tjenester innen helse og omsorg. Helse og omsorgstjenesteloven er kommet som en gren av samhandlingsreformen- denne kjente reformen som skal drive mere kostnadseffektivt og redusere trykket på sykehusene. Kan noen da forklare kommunaldirektøren at disse pasientene ikke forsvinner, det blir bare fler og fler av dem i takt med at vi eldes som samfunn. Uavhengig av økonomiske kutt vil deres helsesituasjon forbli uendret. Man kan prioritere og kutte i budsjettene, men disse pasientene er her og disse har sine rettigheter. Dette kan aldri en økonom forandre.

Når det gjelder budsjettet innen helse og omsorg, er det vanskelig og nærmest umulig for den vanlige borger å følge med. Det forfektes millioner i overforbruk uten at man får innblikk i tallene bak. Eksempel på dette er kommunenes svært gamle bilpark som stadig er på reparasjoner – dette er utgifter som belastes hjemmetjenesten.

At kommunal hjemmetjeneste ikke har fått bevilgninger for økte stillingshjemler etter samhandlingsreformen, nevnes ikke. Heller ikke at nedleggelse av sykehjem over flere år, vil selvfølgelig gi økt press på hjemmesykepleien. Det faktum at denne etaten driver med avansert helsetjeneste uten at man har flere hender, burde applauderes fremfor true med kutt. Administrasjonen med posisjon straffer med andre ord både de som mottar og som yter helsehjelp, grunnet elendig prioriteringer mange år tilbake. KOSTRA er og noen som til stadighet kommer opp.

Dette er et nasjonalt innrapporteringssystem for kommunale tjenester og kostnader knyttet til dette. Kommune Norge er delt inn i ulike grupper, og kommuner innad i samme kostragruppe sammenlignes på tjenester og kostnader. Harstad kommunes overforbruk i forhold til gjennomsnittet i sin kostragruppe er alt som legges frem fra administrasjonen. Når to utvalg sammenlignes uten hensyn til åpenbare ulikheter, samtidig som disse feilkildene ikke nevnes, er det grunn til å blir skeptisk .Det unnlates å si noe om de åpenbare feilkildene i denne statiske oversikten, men statistikk kan som kjent brukes i alle retninger dersom man bare vil.

Fastlegeordningen er nok og en gruppe kommunaldirektøren sannsynlig har et anstrengt forhold til. Også i denne situasjonen forfektes det satsninger på enorme summer over 8 millioner, til en gruppe helsepersonell som fremstår bunnløs i sine krav. I kjent stil sauser kommunaldirektøren alle utgifter til fastlegeordningen sammen, ved å blande kostnader for å opprettholde/tilby lovmessige fastlegetjenester sammen med de ekstra tilskudd. Informasjonsflyten til de folkevalgte fremstår uthulet og kunnskapsgrunnlaget for politiske avgjørelser er tåkelagt av mengden av informasjon.

Så det er all grunn til å sette seg tvilende til kommunaldirektørens anbefalinger. Pasienter forsvinner ikke, de har fremdeles en redusert helse med behov for hjelp. Å hevde at det gis unødvendig helsetjenester er ubegripelig, både overfor de ansatte, men ikke minst overfor innbyggerne, de som kommunaldirektøren er satt til å tjene.