Gå til sidens hovedinnhold

Rødt støtter bondeopprøret

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Matsikkerhet har opptatt meg i årevis. Som bevisst forbruker har jeg lest merkelapper på matvarer og registrert at det å finne mat produsert lokalt, er ikke like lett. Å ikke ha tilgang til råvarer i nærområdet er, i tillegg til å ikke være bærekraftig i forhold til klima og miljø, rett og slett utrygt.

Man kan enda høre fortellinger fra 2. verdenskrig om hvordan tromsøværingene kom med lua i hånda til Balsfjord, for der levde de av gårdsdrift, og krigen gjorde det vanskelig å få tak i mat i byene. Infrastruktur kan klappe sammen, grenser kan bli stengt på grunn av smittevern og andre naturfenomener vi ikke rår over. For mye av den politikken som drives her til lands bærer preg av medgang og velstand over for mange år. Matsikkerheten, eller mangel på sådan er intet unntak. Da pandemien førte til stengte grenser, ble det gjort unntak for trailere fulle av mat fra resten av Europa. Hva skjer den dagen grensene MÅ stenges?

Det er ikke noe galt i å handle med andre land, men vi kan vel kanskje dyrke poteten vår sjøl? Storfe fra Uruguay og potet fra Israel. Hva koster det egentlig å frakte disse råvarene over halve kloden? For miljøet, og hvordan kan det være lønnsomt, og for hvem? Det er ikke rettferdig at matvareproduksjon skal legges til land der man klarer å holde kostnadene nede, fordi det er land med lavere levestandard enn vi har her. I Uruguay brenner de regnskog for å gjøre plass til storfe, som slaktes og sendes til Europa.

Sylvi Listhaug var landbruksminister i 2014. Hun varslet støtte og færre gårder, det fikk hun rett i. Hun mente likevel at norsk landbruk skulle stå seg fordi kjøttet var “så reint”. Med en landbrukspolitikk som ikke legger til rette for små og mellomstore bruk, i et land som Norge, mister vi mange verdifulle bønder. Det er ingen tvil om at snart åtte år med liberalistisk styre har satt sitt preg på jordbruket, og at et opprør er helt nødvendig.

Rødt vil:

● Bedre bøndenes inntekts- og produksjonsvilkår betraktelig for å sikre framtidig rekruttering til næringen, dyrenes velferd og matkvalitet/sikkerhet. Landbruket er også hjørnestein for annen distriktsutvikling.

● Fornye kanaliseringspolitikken for å utnytte arealressursene best mulig.

● Ha et importvern som gjør det lønnsomt å produsere mat på norske areal- og fôrressurser i hele landet.

● Bevare det norske familiebaserte småskalalandbruket.

● At Stortinget tar oppgjør med kjedemakt og EMV, slik #Bondeopprør21 også krever.

Et allsidig og multifunksjonelt landbruk er vesentlig for hvordan vi som samfunn kan tilpasse oss globale kriser, klimaendringer og det grønne skiftet. Landbruket må sikres utviklingsmuligheter til å drive kunnskapsbasert, klimaklokt og energigjerrig innenfor rettferdige økonomiske rammer.

Framfor alt vil Rødt at Norge skal ha matsuverenitet, det vil si selv bestemme over vår mat- og landbrukspolitikk. En politikk som gjenskaper framtidstro og rekruttering i vår mest grunnleggende næringsgrein, matproduksjonen.