Blåfargede fløyels-tepper, som skal illustrere en elv, snor seg på gulvet i klasserommet på Bergseng skole. Forsker Gunn Eli Fedreheim deler ut figurer av mennesker, husdyr, bygninger og lekebiler. 7. klassingene deles opp i små grupper og plasseres langs elva.
Elevene som holdt seg taus bare minutter tidligere, livner til og viser ekte engasjement når forskeren forklarer hva de skal gjøre. Rollespillet om vann er i gang.
Forsker på vannforvaltning
Harstad-forskeren som har tittelen postdoktor, som er siste steg før doktorgrad, er tilsatt ved Barents-instituttet ved UiT. Nå jobber hun fulltid i et forskningsprosjekt som ser på vannforvaltning i hele verden. Med seg har hun partnere fra Nederland, Sverige og Sør-Afrika. Hennes bidrag under forskningsdagene er å bevisstgjøre elevene på hvor viktig vann er, og hvilke konflikter skjev fordeling kan føre til.
– Det passer veldig godt inn i temaet til forskningsdagene, fred og konflikt. Vann kan, og er, kilde til konflikt mange steder i verden. Selv om vi bor i et land der 99,9 prosent av befolkningen har tilgang til rent vann er det ikke slik på verdensbasis. En av tre i verden har ikke tilgang på rent vann.
Husdyra mister vannet
I klasserommet har noen styringa på vanntilførselen til elva. Noen er fabrikkeiere som forurenser. Noen kjører båter og i utløpet er landbruket avhenging av at vannet ikke stopper opp.
Mari Hansen Olaussen og Amalie Markussen synes det en spennende.
– Det er en bra måte å lære på. Det er lettere å forstå ting når man gjør det fysisk, sier de.
I det første scenariet blir vannet fordelt på alle, og alle er fornøyd. I det neste stopper vannet opp ved demningen som Mari og Amalie har kontroll på. Dermed mister Sigurd Langmo alt vannet. Han har rollen som bonde i utløpet til elva. Vannmangelen får konsekvenser.
– Grisen døde med en gang, han tørstet ihjel. Jeg blir trist av vannmangelen. Er bare glad for at hesten lever, sukker Sigurd Langmo.