Russisk toppdiplomat i Norge: – Dere blir løyet til

BARENTSBURG (Nettavisen): Det er enkle kår i den russiske bosetningen rundt fem mil unna Longyearbyen på Svalbard. Flere av bygningene i gruvebyen har slitne fasader, og hotellbaren er innredet med enkle trestoler og bord.

Øverst i byen, med utsikt over hele bosetningen, hav og fjell ligger det russiske konsulatet. Som det eneste bygget i byen er det beskyttet bak en høy metallport med lås.

Den russiske konsulen, Sergey Gouschin, møter Nettavisen inne i konsulatets foajè, hvor skinnende, hvite marmorfliser dekker gulv og vegger. Mens de aller fleste frie medier i Russland har lagt ned arbeidet som følge av Putins nye, knallharde lover mot å spre «falske nyheter» om krigen, og utenlandske medier kan bli registrert som utenlandske agenter i Russland, møter Nettavisen Gouschin i den russiske bosettingen på norsk territorium.

Det henger lysekroner i taket, og ved trappen renner det vann gjennom en fontene. I andre etasje har konsulatet et galleri med norske og russiske malerier, og en egen peisstue.

Fire år har gått siden Gouschin gikk inn dørene til konsulatet for første gang. Før det jobbet han fem år ved den russiske ambassaden i Oslo. Snart har han altså et tiår bak seg i Norge, men lenger blir det ikke. Så fort det kommer en etterfølger på plass, reiser Gouschin tilbake til Moskva, hvor han har en datter og en eldre mor.

Først må imidlertid russiske myndigheter peke ut hvem som skal ta over stafettpinnen. Så må vedkommende godkjennes av norske myndigheter. Rollen som generalkonsul består av flere sentrale oppgaver.

- Min jobb er blant annet å bistå russiske organisasjoner her i Barentsburg, og å støtte innbyggerne her. I tillegg opprettholder jeg kontakten med norske myndigheter, og påser at Norge opprettholder sine obligasjoner til traktaten her på Spitsbergen. Jeg rapporterer direkte til Moskva, sier Gouschin.

Diskuterer på sosiale medier

Befolkningen i Barentsburg går gjennom store utskiftninger gjennom året. Av de rundt 370 menneskene som bor der i dag, er to tredjedeler fra Ukraina. Ukrainerne her er i all hovedsak fra Donbas-regionen, og snakker dermed russisk. Resten av innbyggerne i Barentsburg er stort sett russiske, men også enkelte har kommet fra Moldova. De fleste bor her kun et par år, mens enkelte har bodd i Barentsburg i i flere tiår, forteller Gouschin.

Det er et lite samfunn, og russerne og ukrainerne har foreløpig klart å leve fredelig side om side, også etter at Russland invaderte Ukraina i februar. I gata og på puben er det god stemning, ifølge Gouschin, men på sosiale medier har ikke folk holdt tilbake for hva de mener om det som foregår i Ukraina.

- Det er ingen synlige tegn på konflikt blant folkene her i det daglige, men på sosiale medier går diskusjonene. Det har vært en vanskelig måned. Folk er redde, og det reflekteres i det de skriver på nettet, sier Gouschin.

Selv sier konsulen at han har flere ukrainske venner, og at den arktiske solidariteten står fjellstøtt innad i befolkningen. De er vant til å leve sammen, og prøver å hjelpe hverandre så mye de kan, også i tøffe tider.

Gouschin ser for seg at krigen vil føre til at russere og ukrainere kan leve sammen i fred.

- Vi er i Ukraina for å få slutt på krigen. Så fort vi blir kvitt nazi-ideologien håper jeg inderlig på fred.

Nekter å kalle det en krig

Gouschins fremstilling av hva som foregår i Ukraina, er et ekko av Kremls virkelighetsbeskrivelse. Gouschin sier at han tror på denne fremstillingen, men sier også:

- Hvis jeg hadde vært uenig med Putin, kunne jeg ikke hatt denne jobben. Da hadde jeg sagt opp. Men dette er min personlige mening, og jeg ønsker å realisere hans politikk her på Spitsbergen.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen i NUPI sier til Nettavisen at Gouchin risikerer 15 år i fengsel, hvis han ikke holder den offisielle linjen.

- Vi må bli kvitt naziskikkelsene i Ukraina, og frigjøre menneskene der for konstant fare for bomber. Målet er å gjøre livene deres tryggere og mer stabilt, sier Gouchin og legger til at «spesialoperasjonen» ble startet for å få slutt på krigen som har vart siden 2014, sier generalkonsulen.

- Du vil ikke kalle det en krig?

- Jeg bruker begrepet presidenten min bruker. Det er en «special military operation».

Han avviser at folk i Barentsburg, ham selv inkludert, er redde for snakke høyt om hva de mener om det som foregår i Ukraina.

- Ingen her er redde for det. Alle kan si hva de mener og føler her i Barentsburg. Det har folk rett til, og de bruker den retten.

Mens vestlige medier, Nettavisen inkludert, forteller om store lidelser påført det ukrainske folk, som følge av den russiske invasjonen, mener Gouchin at dette er falske nyheter og propaganda.

Når Nettavisen tar frem et knippe bilder, både av sårede mennesker og bombede bygninger, tatt i Ukraina den siste måneden, er konsulen rask med å avfeie dem som iscenesatt. Se reaksjonen til konsulen her - og hvordan han forklarer bildene som har gått verden rundt:

- Nordmenn blir løyet til

Hver dag leser Gouschin både norske og russiske medier. Han er ikke i tvil om hva han foretrekker.

- Etter min mening skriver norske medier stort sett «fake news». Russiske nyheter er mer ekte og sannferdige om det som faktisk skjer i Ukraina. Norske medier følger den offisielle, ukrainske linjen på denne operasjonen, som mange andre land i Europa. Russiske medier er mer troverdige, sier konsulen, og utdyper:

- Russiske medier har avslørt hvordan man lager «fake news». De forklarer hvordan hver enkel nyhetssak blir laget og faket.

- Så nordmenn blir løyet til av mediene?

- Ja, dessverre. Jeg oppfordrer alle til å lese nyheter fra den russiske staten, som har mer troverdige kilder og bilder.

- Dypt bekymringsfullt

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, synes det er trist å se kommentarene fra den russiske generalkonsulen. Nybø leder foreningen som har som sitt overordnede mål å sikre full informasjons- og ytringsfrihet for alle, og gode rammevilkår for frie medier i Norge.

- Dette dokumenterer den informasjonskrigen som pågår og viser hvor viktig det er at det finnes redaktørstyrte medier som kan rapportere om det som skjer og stille kritiske spørsmål til myndighetene. Akkurat nå finnes ikke disse frie stemmene i Russland. De er stengt ned. Mandag måtte Novaja Gazeta gi tapt som en av de siste. Det er dypt bekymringsfullt, skriver Reidun Kjelling Nybø, til Nettavisen.

- Forskjellen på nordmenn og russere er at vi har tilfang av informasjon fra et stort antall frie medier fra en rekke forskjellige land, mens russerne i hovedsak ikke har tilgang til andre kilder enn de statskontrollerte russiske mediene. De forteller den versjonen som passer russiske myndigheter, skriver Nybø.