– Hvis det er et russisktalende barn i klasserommet, kan de oppleve å bli utnevnt som skyldig og måtte stå til ansvar for Russlands handlinger, sier styrelederen i den Norsk-russiske foreninga i Bodø til NRK.

Det bor om lag fire tusen personer født i Norge med russiske foreldre, ifølge SSB. Og om lag tusen er født i Norge med ukrainske foreldre. Ingen av dem har skyld i krigen som nå utspiller seg. Og mange av barna finner man i norske skolegårder.

Ingen barn har skyld i krig

Verken russiske barn i Norge eller den alminnelige russer, har skyld for krigen som nå utspiller seg. Ingen ungdommer skal hetses på nett eller mobbes for hva som foregår i Kreml, og ingen barn i norske skolegårder skal mobbes for hva noen voksne personer velger å gjøre.

Vi er Russlands naboer og historisk har vi gjennom mange hundre år, en lang tradisjon for norsk-russisk samhandling i nord. De fleste barn i våre grenseområder, har en forbindelse til Russland både gjennom kultur, idrett og skole. Mange nordnorske skoler har utveksling med russiske skoler.

I Norge sitter det også russiske barn og unge som kan kjenne på skyld og skam på grunn av det som skjer. Flere av dem har venner og familie både på russisk og ukrainsk side av konflikten. Slik rammer krigen disse barna også, og de trenger å bli sett og hørt og oppleve omsorg og forståelse. De trenger ikke at andre påfører dem en enda større skyldfølelse.

Enhver krig er en krig mot barn

Ukraina har 7,5 millioner barn, og mange av dem er på flukt fra hjemmene sine og krigshandlingene nå. Den økende humanitære katastrofen i landet med masseflukt vekk fra krigen, trenger også barn i Norge hjelp til å forstå. Snakk gjerne med barna om hva krig er, hva en flyktning er, og hvorfor millioner av mennesker i verden er flyktninger. Noen av de som flykter, kommer også hit til vårt land. Det kan man snakke om, og oppfordre til å ta ekstra godt vare på venner og klassekamerater som har opplevd krig.

Vær en voksen rollemodell

Det er et voksent ansvar å stå sammen om å ta vare på barna nå, uansett hvilket land de eller foreldrene kommer fra. I tiden framover trenger barna våre gode, trygge rollemodeller som respekterer hverandre og som står opp mot fordommer, hets og trakassering. Fordomsfulle kommentarer voksne forteller barna eller lar barna overhøre, gjentas i skolegården. Det er viktig å tenke på i dagene framover.

Ta praten i klasserommet

Alle barn i Norge har rett til et trygt og godt miljø både i barnehagen sin og på skolen sin, og ingen barn skal måtte utsettes for og tåle å stå ansvarlig for krigen. Det er det viktig at voksne og lærere på skoler snakker med barna i dagene framover og spør om hva de lurer på.

Når lærere og elever snakker om krigen i klasserommet, bør man være på vakt for å unngå å bygge opp om fordommer og følelser av skyld eller skam hos enkeltelever. Å fordele skyld og skam i barnegruppa, kan gi grobunn til å legitimere at det er greit at hets og mobbing skjer.

Barn skal ikke straffes for voksnes handlinger

Da Redd Barna ble grunnlagt for mer enn 100 år siden, handlet innsatsen etter første verdenskrig om å redde den tapende parts barn fra å sulte. Siden den gang har organisasjonen vår som også jobber i Ukraina og i landene rundt, vært opptatt av at barn ikke kan straffes for de voksnes handlinger.

Nå er det viktig at voksne er seg bevisst hvordan vi snakker om andre med bakgrunn fra landene i konflikten, og vite at barn hører det meste. Det er viktig å tenke på i dagene framover.

Det gjelder å stå sammen nå for å ta vare på barna.