Det er lett å være politiker når kostnadene er under kontroll. Når det er penger på bok og man kan sole seg i bevilgninger til alle gode formål. Slik er det ikke per tid i Tjeldsund kommune. Pengene renner ut i et langt høyere tempo enn de kommer inn. Snart blir vi satt under statlig administrasjon.

Det er merkelig stille fra ordførerpartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet om hva som er veien videre. Har kapteinene forlatt styrehuset med alle passasjerer om bord?

Hva skjedde før og etter sammenslåingen?

Ser vi i rapportene fra henholdsvis Skånland og Tjeldsund kommuner for 2019 finner man noen hint:

Skånland: «Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter er høyere enn sammenlignbare kommuner. Forholdstallet øker og utgjør pr. 31.12.2019 ca. 119 %.

«Fremtidsutsiktene, med begrensninger i inntektsnivået og høye driftskostnader påberoper behovet for en plan for driftsreduserende tiltak og en mer bærekraftig langsiktig kommuneøkonomi.»

Tjeldsund: «Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter er høyere enn sammenlignbare kommuner. Forholdstallet øker og utgjør pr. 31.12.2019 ca. 121%».

«Resultatene i 2019 gir et bilde av at kommunen tilsynelatende har god kontroll på økonomien. Bakgrunnen for mindreforbruket skyldes imidlertid at vi gjennom året har mistet flere nøkkelstillinger, samt at vi mottok et tilskudd fra Havbruksfondet på over 5 millioner kroner. Det er balanse og overskudd i årets regnskap, men den nye kommunen vil ha store utfordringer med å få økonomien i balanse.»

Visste ikke om konsekvensene

Høyre leverte lovlighetsklage på sammenslåingsvedtaket. Vi viste til at vedtaket ikke var utredet og at man ikke viste konsekvensene for tjenestetilbudet. Men sammenslåing ble det, og det har vi forholdt oss til.

Ved siste kommunevalg dannet Tjeldsund Arbeiderparti, Senterpartiet og SV et politisk flertall for å styre kommunen. Etter at posisjoner var fordelt og en politisk plattform signert, har det meste gått nedover for både flertallsprosjektet og kommunens økonomi.

Etter det klare budskapet fra rådmannen i 2019, kom det aldri noen «plan for driftsreduserende tiltak og en mer bærekraftig langsiktig kommuneøkonomi». Budsjett har blitt saldert med sparepenger og gode intensjoner.

Ved inngangen til 2020 var disposisjonsfondet (sparekontoen) på 49 millioner kroner. Vedtatt årsbudsjett for (nye) Tjeldsund kommune i 2020 balanserte med bruk av fond på ca. 14 millioner kroner. Etter 2021 var sparekontoen redusert til 13,5 millioner. Nå står der 1,3 millioner kroner. I realiteten ingenting.

Full gass

Statsminister Støre og finansminister Vedum er begge tydelige på at kommunene ikke kan forvente mer fra den kanten fremover. Rådmannen skriver at et merforbruk på 34 millioner kroner må dekkes inn, før man i det hele tatt kan starte på et konsekvensjustert budsjett for 2023. Man kan miste nattesøvnen av mindre.

Det har altså ikke manglet på formaninger fra administrasjon. Kommunestyret har vært opplyst om situasjonen hele veien. Men istedenfor å sette på bremsen, har det vært gitt full gass med nye investeringer. For inneværende budsjettperiode leverte Høyre og Frp lovlighetsklage på at man atter en gang finansierer drift og investeringer med en visjon om flere innbyggere. Denne ble ikke tatt til følge, men Statsforvalteren er klar på at man må jobbe for tilflytting, men planlegge ut ifra realitetene.

Tjeldsund kommune har nå opparbeidet en netto lånegjeld på 127,5 % av brutto driftsinntekter. Sparekontoen er tom. Svaret fra de såkalt ansvarlige partier er fortsatt å utrede og skyve på problemene. Det er ikke godt nok! Vi må prioritere. Lage en tiltaksplan. Og følge den.

Beholder og øker ikke innbyggertallet

I rettferdighetens navn skal jeg legge til at et flertall i kommunestyret stemte inn ett konkret tiltak i siste møte, med effekt i 2023. Eiendomsskatt. Dette vil bidra litt, men helt ubetydelig i forhold til behovet. Høyre stemte mot denne innføringen fordi den de første årene vil gi økte administrative kostnader, og ikke er et godt insentiv for å beholde eller øke innbyggertallet.

Et flertall, inklusive Høyre, stemte også for at skolestrukturen skal legges ut på høring, og at det settes et tak for investeringer. Dette kan gi effekter på sikt. Forslaget om en omlegging av den største enheten, pleie og omsorg, fikk støtte fra Høyre og Frp, men ikke flertall.

En administrativ omstilling er i gang, og har allerede resultert i mindre kostnader. Det er bra. Det er et bidrag i rett retning, men det fører alene ikke til den store kursendring.

Alt blir bra til slutt?

Av alle kommuner som sliter økonomisk er Tjeldsund i en «heldig» posisjon. Vi har handlingsalternativer og det skjer mye utvikling og utbygging i og rundt kommunen.

Det investeres i private- og offentlige arbeidsplasser. Hus omsettes og bygges. Alle bygder er gode på frivillighet og dugnadsviljen er stor. Gresset er ikke grønnere andre steder. Men samfunnet endrer seg, og vi må også i Tjeldsund være forberedte på å tenke nytt. Våre nabokommuner gjorde dette mens vi balet med sammenslåing.

Mens andre kommuner drev med omstilling, styrte nye Tjeldsund etter en politisk plattform som sa at alt skal være som før. Dette har brakt oss inn i et økonomisk uføre, og det må nå håndteres.

Dessverre ser det ikke ut til at ordførerpartiene, AP og SP, er i stand til å fullføre denne jobben.