Vi spurte folket på Facebook onsdag: «Nå er skattelistene her. Hva synes du om at de offentliggjøres?»

To av de 110 svarene er:

1. Terningkast 0!
2. Æ Scrolle bærre førbi alt som é totalt uinteressant?

Av Facebook-kommentarene leser vi at nesten ingen vil ha skattelistene offentliggjort. Men statistikken hos iHarstad viser, tvert imot, at folk flest er svært opptatt av å «snoke». Eller ligger det noe mer bak?

Sakene som vi publiserte forleden om inntekt, formue og skatt er blant de mest leste. Vi legger ikke skjul på at det er fint for oss å få klikk og nye abonnenter. Vi lever som kjent av at det abonneres på lokalavisa.

Én ting er at mange av oss er nysgjerrige av natur. Det er artig og kanskje nyttig å se hva andre født i samme år som en selv, eller fra samme bydel, tjener. Men den viktigste grunnen til at vi publiserer, er at åpenhet om inntekt, formue og skatt er med på å styrke demokratiet og tilliten til skattesystemet. Offentliggjøringen kan gi oss svar på hva ulike yrkesgrupper tjener, som sjefene i kraftselskapet, og hvordan inntektene er fordelt på kjønn og geografi. Og om de rike bidrar til fellesskapet i form av skatt. Øker eller minker forskjellene i samfunnet?

Avisredaksjoner har tilgang til skattelistene året rundt. Vi kan søke på nesten alle personer. I Brønnøysundregisteret ser vi hvilke bedrifter som går med overskudd eller underskudd, hva daglig leder tjener og hvor mange som jobber der. Dette er tall og fakta som kan danne grunnlaget for en annen og dypere form for journalistikk enn topp 100- og kjendislista. Er det skjevheter, kan listene brukes til å sette fokus på det – journalistikk som kan komme store grupper av mennesker til gode, mener vi.

For eksempel: Leger sier nei til å jobbe som fastleger i det offentlige på grunn av for lav lønn og for stor vaktbelastning. Hva tjener de egentlig? Stortingsrepresentanter og kommunestyrepolitikere er valgt av, og representerer, folket. Hva er lønna? Hva tjente en ansatt på Luftveisklinikken i koronaåret 2020, kommuneoverlegen eller en butikkansatt på Kiwi. Er det rettferdig, eventuelt kan noe gjøres med det? iHarstad jobber akkurat nå med saken «Her er de under 40 år som tjener mest i Harstad - bare 25 prosent er kvinner.»

Siden mediene er en maktfaktor i samfunnet, kan du få innsyn i redaktørers og journalisters skatt. Noen av tallene finner du hos iHarstad og Medier24.

Visste du forresten at alle personer som er over 16 år kan søke i skattelistene for inntektsåret 2020? Det er mulig på Skatteetatens nettsider. Hvis du søker på andre, kan de se at du har søkt på dem. Du kan også se hvem som har sett dine opplysninger.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark begrunner offentliggjøringen av opplysningene slik overfor TV2:

– De gir innsyn i hvordan enkeltpersoner, bedrifter og grupper beskattes. Det bidrar også til opplyste diskusjoner og samfunnsdebatt.

Alle kommentarene til saken kan du lese på iHarstads Facebook-side

Dette viser skattelistene

Skattelistene viser inntekt, skatt og formue for fjoråret.

Inntekten i skattelistene er såkalt alminnelig inntekt. Det vil si netto inntekt, som er lønn og alle andre skattepliktige inntekter, minus alle fradrag.

Blant fradragene er minstefradraget på 45 prosent av lønnsinntekten, med en øvre grense på 106 750 kr.

Renter på boliglån går også som direkte fradrag på inntekt, samt en hel del andre fradragsberettigede poster i skattemeldinga.

Også når det gjelder formue, kan det være vanskelig å anslå de virkelige verdiene ut fra tallene i skattelista. Boligen verdsettes eksempelvis til en fjerdedel av antatt markedsverdi når skatteetaten skal beregne formuen. Og eventuell gjeld trekkes fra, slik at formuen som vises er nettotall.