Torsdag 14. juli feiret vi bryllupsdag. 15 år er gått. 15 år med bare latter og kos – i alle fall på Facebook. Vi feiret dagen med polkjøpt Champagne, 15 røde roser ble dandert i en vase, og våre fire felles unger var invitert til fest. Den beste maten vi kan tenke oss ble bestilt. Sushi-fest gjallet det gjennom etasjene.

Det er det vi spiser når vi virkelig skal «meske oss». Hele familien elsker sushi.

Også er det fin ting å bryne hjernen på. Så snart den står på bordet starter tellingen. Det ene matematiske geniet etter det andre starter finregningen. De ulike typene fordeles, mest etter smak. Men tro ikke at noen får en bit mer enn oss andre.

«Hvor mange har dokker tatt», spørres det. «Ti på meg» bables fra en munn full av fisk og klebrig ris. «Åtte her», svarer en annen. «Da har altså du to til, og du fire», gauler ett av geniene.

Les også

Kristine og Lars går mot strømmen: Fridde på Halloween – giftet seg på Trondenes lørdag

Sånn feiret vi bryllupsdagen. Jeg i dress til flere tusen kroner. Kjøpt på Galant for femten år siden. Riktignok en smule trangere i snittet enn da Leif-Magne Klæboe – med et kyndig blikk – tok mål av meg i butikklokalet. Bryllupskjolen til min fagre kone, derimot, ble av naturlige årsaker ikke hentet fram. Men kjole, leppestift og øyensminke kom på.

Jeg kunne ha fortsatt å fortelle om den flotte, fine kvelden vi hadde. For det var en fin kveld. Rett og slett kjærlig og harmonisk. En kveld vi med største selvfølgelighet dokumenterte smilende på Facebook.

Ja, vi er har det bra, har vi ikke? Jo da, men ikke alltid. Hvem har det alltid bra?

Når man har vært gift i 15 år, fått fire unger, kjøpt og solgt hus og bygd nytt, hatt perioder med lite penger, kjøpt feil bil på feil sted og gått på flere smeller. Hvem kan da si at man har hatt det bare bra.

Det finnes gode dager og det finnes dårlige dager. Dager man har stått opp med feil fot, eller ikke har stått opp i det hele tatt. Dager man har kranglet om oppvasken, klesvasken, bilvasken eller den jævla søpla. Dager man kan be kona ryke og reise, noen ganger lenger enn det er forsvarlig å foreslå. Dager da alt går rett til helvete.

Jeg må bare innrømme det, du får ikke meg til å legge ut «Sure-Martin» på sosiale medier. Og jeg er glad for at det ikke er mange av mine venner som gjør det.

Etter 15 år i samme seng, kan man se seg tilbake. Kanskje ikke på det mest strømlinjeformede ekteskapet. Det har vært oppturer og nedturer. Men det har vært artig.

Det er de gode øyeblikkene vi husker. Søpla kaster man.

Vi skal nok holde ut, kjempe videre, og de fine øyeblikkene skal jeg nok fortsatt dele.

Kvelden er over, bryllupsdressen skal av. Kanskje den passer bedre neste sushifest. Om fem år.

«Kan æ ta den siste», roper den minste – og peker på en enslig sushibit, klar for å dyppes i soyaolje.

Les også

Takk for alt, du som alltid sprang rett frem der stiene krysser

Les også

– Nå må vi snart slutte å se på kriminelle MC-gjenger som vanlige familiefedre som liker å kjøre tur sammen med motorsykkel