Informasjonsmøtet ble åpnet av de to kommunenes ordførere, henholdsvis Kari-Anne Opsal og Torbjørn Larsen.

Aller først tok Harstad-ordføreren ordet, men beroliget Larsen med å legge til: «du skal selvfølgelig få sei nåkka», til latter fra salen.

– Vi kan mobilisere

Opsal mener krigen og flyktningestrømmen i Europa nå berører oss enda mer enn tidligere flyktningestrømmer og kriger, nettopp fordi det skjer i Europa.

– Det er så nært. Det kunne vært oss. Men samtidig er det også annerledes denne gangen fordi det er et naboland som går til krig. Disse to tingene gjør at vi ser en mobilisering i befolkninga nå.

I tillegg har ukrainere mulighet til å komme til Norge på turistvisum, noe som gjør at de ikke må følge den ordinære prosessen for å komme til Norge som flyktning.

– Folk har kjørt ned privat i busser og hentet flyktninger. Mange kommuner har fått dette over natta - men vi som ligger lenger nord har fått bedre tid til å forberede oss, sa Opsal.

– Vi kan mobilisere. Nå er det viktig at vi strukturerer den frivillige innsatsen, sa hun, før hun ga ordet til Larsen.

– Nå har jeg sikkert tatt alle dine poenger, Torbjørn!

– Neida, svarte Larsen og dro på smilebåndet.

Samarbeidspartnere

Kvæfjord-ordføreren var på sin side opptatt av å fremheve at dette samarbeidet er et av mange mellom de to nabokommunene som i stor grad deler felles bo- og arbeidsmarked.

– Vi trenger disse samarbeidene - begge kommunene. Da Kvæfjord hadde mottaket foregikk jo undervisninga her i Harstad, så dette har vi gjort før.

Flyktningene som nå kommer vil i stor grad være halve familier - der far har måttet bli igjen i Ukraina, mens kvinner, barn og eldre har fått lov til å flykte fra landet. Larsen tror det kan gi noen ekstra utfordringer.

– Vi må bygge opp psykiatritjenesten, helsetjenester og barnevernstjenestene. Vi vet ikke hva behovet kommer til å bli, men vi vet at det blir stort.

– Men når vi står skulder ved skulder, står vi «mykje stødigar og mykje sterkar.»

Les også

Elise vokste opp ved mottaket, nå skal hun selv ta imot flyktningene: – Kvæfjord har savnet dette

35.000 til Norge

Norge forventer å bosette 35.000 flyktninger i løpet av året. Det er over dobbelt så mange som under den såkalte flyktningekrise i 2015. Harstad har blitt anmodet om å bosette 200 av disse, mens Kvæfjord har blitt anmodet om å bosette 30 - i tillegg til at Kvæfjord mottak har plass til 180 flyktninger på mottaket.

– Det vi vet om de som flykter er at det er mange kvinner og barn, og eldre. Vi kan forvente oss at det blir en del generasjonsybosettinger, med kanskje barn, mor og besteforeldre, sa Maria Bøgeberg, leder for Integreringsenheten.

– Og så kan vi havne i en situasjon der vi også må bosette flyktninger fra Russland og Hviterussland. Det må vi også ha med oss i bakhodet når vi setter opp tjenestetilbudet.

Les også

Flyktet fra Bosnia og ble Evens stefar i Harstad: – Mange lette etter familiemedlemmer i søppelcontainere