Gå til sidens hovedinnhold

Talen fra Jonas til Harstad: Vi har forsøkt - og klart - å være gode borgere

Jonas Holte holdt kommunens tale til Harstad i Kulturhuset 17. mai.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære godtfolk i Harstad – kjære alle sammen, gratulerer så mye med dagen.

I år som i fjor feirer vi en annerledes 17. mai. Likevel skal vi gjøre det beste ut av det, slik at vi også i år skaper ei verdig markering av vår grunnlovsdag. Og så håper jeg at dette er siste året vi har det slik.

17. mai 1814 regnes som starten på det frie og demokratiske samfunn vi har i dag. Riksforsamlingen på Eidsvoll bestående av 112 menn hadde utarbeidet Norges grunnlov. Det første barnetoget til Slottet ble arrangert i 1870 etter idé fra skolestyrer Peter Qvam og lobbyert frem av Bjørnstjerne Bjørnson. Likevel måtte vi vente til 1905 før unionsoppløsningen var et faktum. I dag er nasjonaldagen kanskje først og fremst barnas dag, der vi markerer nasjonaldagen med barnetog. I motsetning til enkelte andre lands nasjonalfeiring, hvor militæret og krigsmaskinene demonstrerer makt og ære.

Det er et godt eksempel på våre norske verdier, vår frihet, vårt folkestyre – og vår tillit til hverandre. Dette er verdier som ha vært gode å ha med seg gjennom pandemien.

Også vi når vi ble krevet – heter det i siste vers av nasjonalsangen. Da den ble skrevet, handlet det om forsvar av landet. I disse tider forsvarer vi oss mot en usynlig fiende, og våre verdier har bidratt til at vi nå forhåpentligvis er på slutten av en lang kamp.

Regjeringen sa 12. mars 2020 at de innførte de mest inngripende tiltakene siden 2. verdenskrig. Tiltakene for å bekjempe koronaviruset, har gjerne hatt som fellesnevner at de innskrenker den personlige friheten vi er vant med å ha. Likevel har vi i Norge - og i Harstad - hatt stor oppslutning rundt tiltakene, også de gangene vi har innført strengere lokale tiltak.

Internasjonale sammenlikninger viser at nordmenn har høy grad av tillit til hverandre, og stoler mer på myndighetene enn folk i de fleste andre land. Dette poenget løftes av mange frem som en av de viktigste suksessfaktorene for at Norge har hatt så få smittede, og så få døde, sammenliknet med andre land. Tillit kommer ikke av seg selv og bygges oftest opp over tid. Den norske samfunnsmodellen har sine røtter tilbake til 17. mai 1814, og har beredt grunnen slik at tillit og solidaritet har blitt bygget opp over tid, og står så sterkt i det norske samfunnet.

Les også

Se bildeserien fra 17. mai: – Endelig er vi i gang!

For de aller fleste er ikke koronaviruset særlig farlig. De som er mest utsatt for alvorlig sykdomsforløp og død, har vært de eldre, og personer med spesifikke sykdommer. Bekjempelsen av pandemien kan derfor ses på som et stort solidaritetsprosjekt. Vi har vært flinke å følge pålegg og anbefalinger fordi vi alle kjenner noen som har hatt økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp med korona. Vi har vært flinke fordi vi har stolt på at de tiltakene som er innført, står i forhold til gevinsten. Vi har forsøkt, og klart, å være gode borgere.

MEN - det er for tidlig å allerede nå konkludere med hva konsekvensene av pandemien kommer til å bli.

Noen har blitt hardere rammet enn andre. Det er mange enkeltindivider som har hatt det trasig, men som gruppe, har koronaåret for barna våre vært et år hvor mye har blitt satt på vent. Et barneår er som kjent mye lengre enn et voksenår. Barna skal ha en spesiell stor takk i år. Selv om det er de som blir minst syke av Covid-19, har de også vært pålagt en betydelig tiltaksbyrde. For dem har det har vært et år preget av mye usikkerhet, mindre sosialisering, mer digital skole, stopp i fritidsaktivitetene og begrensninger for hvor mange venner de kan være med på fritiden.

De sårbare barn og unge og de med psykiske vansker, har hatt det ekstra tøft under pandemien. En rekke tiltak har blitt iverksatt for å forsøke å kompensere for disse negative effektene, men pandemibekjempelsen har helt klart sine ofre.

Personlig har det vært krevende å kjenne på usikkerheten om tiltaksbyrden for barn og unge har vært forholdsmessig, når vi har satt skoler og barnehager på rødt og når vi har anbefalt lokalt forbud mot fritidsaktiviteter for barn og unge.

Vi skylder barna våre mye for at vi har kunnet bedrive effektiv pandemibekjempelse.

For de aller fleste har redusert sosial kontakt med andre, en direkte negativ effekt på vår psykiske helse.

Vi må derfor forsøke å gjøre det vi kan for å ta vare på hverandre, slik at vi og andre kan finne hverdagsglede. Hverdagsglede handler om de små enkelte tingene vi kan fokusere på for økt livskvalitet – om det som gir livet verdi og mening. De fem bud for hverdagsglede oppfatter jeg som gode leveregler: Knytt bånd, vær aktiv, vær oppmerksom, fortsett å lære og (kanskje viktigst av alt) – gi; gi av deg selv og gi til andre.

Les også

Gratulerer med dagen! Se Speidertoget og flaggheisingen

I 2014 fylte den norske Grunnloven 200 år. I anledning jubileet fikk Grunnloven et eget Menneskerettighetskapittel. Beskyttelsesplikten ble med dette ekstra sterk overfor sårbare grupper som barn, eldre, funksjonshemmede og minoriteter. Heldige er vi som lever i et fritt land hvor FNs menneskerettigheter står så sterkt. Ord som stemmerett, religionsfrihet, ytringsfrihet, likeverd, solidaritet, rett til utdanning og gode velferdsordninger, er ikke bare honnørord, men realiteter vi kanskje tar for gitt. Dette er rettigheter alle mennesker har, uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, nasjonalitet eller hvor i verden de bor. Rettighetene er lagd for å sikre at vi tar vare på de mest sårbare gruppene i samfunnet. Vi feirer i dag vår grunnlovsdag, men samtidig markerer vi også vår anerkjennelse av disse grunnleggende rettigheter vi alle skal ha. Dessverre står ikke menneskerettighetene like sterkt i mange land. La oss håpe at vår feiring av Grunnlovsdagen sender signal ut i verden. Vi forteller omverden at vi feirer og hedrer Grunnloven vår, og at i Norge ligger FNs menneskerettigheter innebygd i Grunnloven. Vi sier også til verden - at i dag feirer vi våre barn – og vårt folkestyre som er bygd på gjensidig tillit, toleranse og like rettigheter for alle.

Vi er på god vei med å vaksinere Harstads befolkning mot koronaviruset, og er derfor trolig på oppløpssiden av koronapandemien. Det virker sannsynlig at koronarelaterte dødstall i Norge kommer til å fortsette å være lave. Dette var ikke en selvfølge i mars 2020, og andre land har kommet mye verre ut av dette enn vi. Min påstand er at siden vi generelt stoler på hverandre, at vi ønsker å ta vare på hverandre, og viser solidaritet og romslighet med hverandre, kommer Norge til å komme godt ut av krisen, sammenliknet med de fleste andre land. Vi har holdt hodet kaldt og hjertet varmt. Det kan vi være stolte av.

Kong Harald holdt en vakker nyttårstale i 2020. Han snakket mye om pandemien, hva vi har vært igjennom, og at vi har vært villige til å ofre mye av vårt eget til fellesskapets beste. Videre sa han, og jeg siterer: «Vi har også lært noe annet viktig: Vi tåler mer enn vi tror. Det gir en indre trygghet og styrke – både som enkeltmennesker og som nasjon. Det skal vi huske på når neste styrkeprøve kommer.» Sitat slutt.

Helt til slutt: Vi spoler frem til den 17. mai i 2022. Da ligger pandemien i bakspeilet. La oss da gjeninnta gatene og lage den største 17. mai barnebursdag siden krigen.

Ønsker alle sammen en fortsatt fin 17. mai-feiring.