Planten kan bli både suppe, gjødsel og plantevernmiddel. I stedet for å sanke selv, kom Trondenes Historiske Senter på en god idé:

– Vi har vært ganske nysgjerrig på brennesla. Hvordan den kan være så sterk, hvordan det føles å jobbe med den:

Jo mer de får inn, jo mer kan de nerde og eksperimentere, og etter hvert formidle det de lærer og finner ut.

– Vi vet at det er sterkt, men vi har ikke prøvd å jobbe med det sjøl, så det er litt sånn nerdefaktor som ligger til grunn her. Du kan også kalle det eksperimentell arkeologi – å lage noe som er tidsriktig for 1200-tallet.

Derfor trenger de masse

Brennesla er en nyttig plante – om enn ikke så elsket som mange andre. Det er jo ikke spesielt godt å stikke seg på den, og alle som har vært barn og vasa rundt i høyt gress kan nok huske den sviende følelsen når du kommer for nært.

Og om ikke det var nok, så kan den også bli gjort om til garn i tillegg. Derfor vil Ingrid Moe og resten av gjengen på Middelaldergården så gjerne få tak i masse brennesle.

– Vi har jobba med lin helt siden vi starte opp middelaldergården, og vi har blitt ganske gode på det, vil jeg påstå.

Gårdsbestyreren forteller at de gjør alt fra grunnen av – de dyrker og lager trådnøster av lin helt sjøl.

Sniklæring om middelalderen

I stedet for å ta en intern dugnad i egne hager, bestemte de seg for å invitere folket til å bli med på prosjektet. Det er artig å engasjere andre folk, mener Moe, og selv om de ikke plukker noe så har de kanskje fått litt sniklærdom om middelalderen.

Primært er målet å lage tauverk. Men får de inne store mengder lin er de ikke fremmed for å prøve seg på ulike metoder for å lage garn, og gjerne forske litt på hvordan brenneslegarnet holder seg mot andre typer, både mot lin og mer moderne materialer.

– Å nerde om 1200-tallet gjør vi hele tida, men det er artig når av og til treffer noe som gjør at du engasjerer flere. Og brennesla er det mange som vet hvor vokser, så da kan man plukke litt og komme inn gratis.

Bildeserie

Tore Einar avsluttet 11 år på museet med å vise fram Harstads nyeste attraksjon

Geiter og stavkirke

Velger du å gå ut og sanke brennesle, er det to nye attraksjoner av året du kan få med deg på middelaldergården. Ingrid Moe kan fortelle at geitene har vært særlig populære. De ble født i mai og er dermed unge og «uoppdragne».

– De er veldig sosiale dyr og elsker folk, og foreløpig har jeg ikke fått telefoner fra politiet om at de har stukket av.

Årets nye bygg var stavkirka. Men gården er fremdeles under utvikling, og har de penger og ressurser skal du ikke seg bort fra at det dukker opp nye nytt til første år. Ideer har de nok av, i alle fall.

– Og den første ideen er rimelig. Den koster oss kanskje noen billetter, men i retur får vi sjansen til å leke oss med brennesle, ikke bare lese om det, sier Ingrid Moe.