Fredag er det ett år siden Russlands invasjon av Ukraina. Gjennom 2022 tok Harstad imot 200 flyktninger – mange av de fra det krigsramma landet.
I 2023 har kommunen takket ja til å bosette 210 flyktninger, som er det høyeste antallet noensinne. Harstad er den kommunen i Troms og Finnmark (nest etter Tromsø) som bosetter flest flyktninger og har flest deltakere i introduksjonsordningen.
Rett etter krigen brøt ut måtte Vage Torosyan og Stanislava Krestu flykte fra havnebyen Odesa i Ukraina. De har to små barn og var ikke trygge i sitt eget hjem. I mars 2022 kom de til Norge og Harstad.
– Vi sto og så på alle de russiske skipene komme inn mot byen, forteller Stanislava.
Nesten ett år etterpå er også begge mødrene til Vaga og Stanislava på plass i Harstad.
– Jeg kom i august. Da hadde vi ikke sett hverandre på over seks måneder, sier Olena Kretsu, moren til Stanislava.
Måtte forlate alt
Torsdag møtte familien arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) på voksenopplæringa i Harstad. Der delte de sine erfaringer som ny i nord.
– I Ukraina drev vi en kafé sammen. Jeg var kokk og Vaga var sjefen. I tillegg drev jeg en beautysalong. Barna drev med judo og dans, sier Stanislava.
– Vi måtte forlate alt da vi flyktet. Det er verst for barna. Det er de som lider det største tapet. Derfor har det vært godt å bli tatt så godt imot i Harstad
Enhetsleder for integrering Maria Bøgeberg i Harstad kommune sier at det nå kommer stadig flere av besteforeldregenerasjonen til Norge.
– Først kom de yngste og de med små barn. Nå kommer også foreldrene deres igjen. Det er fint å kunne gjenforene hele familier på denne måten.
Mye godhet
Etter familien kom til Harstad har de voksne innlemmet i introduksjonsordningen, og er nå også ute i jobbpraksis. Stanislava på hotell og Vaga hos malersentralen. Barna går i barnehage og på skole.
Også bestemor Olena har startet på voksenopplæringa. Hun deltar på tilpasset norskopplæring for ukrainere over 55 år som ikke deltar i introduksjonsordningen.
Hele familien føler seg godt tatt imot i byen.
– Vi opplever mye godhet og hjelpsomme personer. I tillegg til gode naboer og arbeidsgivere er det mange som ønsker oss godt.
Å lære seg norsk har vært godt, men samtidig krevende for ukrainerne.
– Det eneste problemet er at vi lærer bokmål, men dere snakker jo alle harstadværing. Nå er planen at barna skal få begynne med fritidsaktiviteter snart også, sier Stanislava.
Da Russland invaderte, mistet Iryna et halvt år av livet: – Den tida er helt borte
