Allerede i april henvendte klassekontaktene på Bergseng skole Trine Lossius og Marthe Stokmo seg til kommunen for vise sin bekymring for å kutte ned i hjemmelen i skoleverket på mellomtrinnet.

Torsdag tok de saken til kommunestyret under innbyggernes spørretime.

– Bekymringen vår er nå blitt en virkelighet. Vi som foreldre er meget bekymret over situasjonen til våre barn. Det er ikke unikt for Bergseng skole, dette gjelder alle skoler i Harstad kommune, sa de to.

De forteller om elever i 7. klasse som gråter fordi de ikke forstår pensum.

I ordførerens svar sa Kari-Anne Opsal at alle elever har rett til tilpasset opplæring.

– Den skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Hver dag gjør våre lærere en viktig og god jobb for å tilrettelegge med varierte læringsaktiviteter og for å skape trygge og inkluderende læringsmiljøer.

Foreldrene svarer at ikke alle får god nok tilpasset undervisning.

– Det er elever som får 6 av 33 svar korrekt på prøver. Det viser noe om nivået. Jeg tenker at hvis det hadde vært ditt barn, eller ditt barnebarn. Hadde dette vært godt nok for deg? Hvorfor skal det være godt nok for våre barn?

Ordføreren svarer at hennes barn ikke er tema i møtet.

– Det er alle barn som er tema for denne forsamlingen. Vi tar oppgaven på alvor. Tildeling av ressurser over tid kan virke inn på det du sier. Vi har prøvd å gjøre et grep som heter Guttas campus. Dette for å gi en kickstart, spesielt for guttene som sliter når de kommer i større klassetrinn. De bruker vi masse ressurser på. Ikke minst ser vi hele tiden på tildeling og hva vi kan gjøre for å bli bedre.

Mindre oppfølging

I høst ble tre klasser til to, og en lærer har nå ansvar for 28 elever.

– Det har resultert i mindre oppfølging av enkelte elever som har behov for ekstra oppfølging. Det er ikke mulighet for alle å få hjelp i timene og alle elevene blir ikke sett, forteller duoen.

– Det oppstår støy når barn ikke får hjelp og det går ut over konsentrasjon til de andre i klasserommet.

Skolesjefen har uttalt til iHarstad om spørsmålene fra foreldrene. Se hans svar lenger ned i saken.

Mange kjemper om oppmerksomheten

Ifølge klassekontaktene er det barn som ofte blir usynlige blant de mange som kjemper om oppmerksomhet, og de mister viktig fagkunnskap som følge av sin usynlighet. Deres behov for hjelp blir overskygget av bråk og støy i klasserommet.

– Skolen som skal være en trygg og sikker læringsarena barna, blir til en hverdag fylt med usikkerhet og uforutsigbarhet.

Elevene skal ha mulighet til læring og utvikling uavhengig av forutsetningene deres. Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen.

– Mindre klasser gir større mulighet for individuelt tilpasset opplæring, mer variert undervisningsopplegg, bedre klasseromskontroll, mer tid for læreren til å vurdere elevens læringsarbeid og til å planlegge undervisningen.

– Forskning viser at lærerkvaliteten har stor betydning for elevens læring. En økning av lærertetthet må skje gjennom tilførsel av kompetente lærere.

Skjønner at det jobbes hardt

De forteller at rektor på skolen og resten av Harstad jobber hardt med å snu hver stein for å lete etter muligheter til å sette inn flere ressurser i klassene som er nå blitt store, men det finnes ikke midler.

– Vi vet også at utdannede lærere er det manko på. Som foreldre ser vi barna våre og hvordan de lider av denne endringen. Vi ser lærere som jobber på maks for å håndtere en situasjon hvor de føler at de ikke får gjort en god nok jobb.

Håper kommunen tar det på alvor

Nå håper de at kommunen kan ta dette på alvor

– Barna er fremtiden vår, rammene deres er snudd opp ned og barna har varslet oss at dette ikke går lenger.

– Hvordan kan kommunen frigi flere midler til mellomtrinnet slik at barna har best mulighet til å få god nok opplæring?

Lossius og Stokmo er redd ettervirkningen av kuttene er at flere ikke klarer å gjennomføre grunnskolen og langt færre videregående opplæring.

– Det vil utløse langt større ressurser for kommunen i det lange løp.


– En dårlig investering

Gro Ramsdal er psykolog og forsker, og jobber som førsteamanuensis ved UIT – Institutt for vernepleie. Hun har i mange år forsket på frafall, utenforskap og elevenes egne erfaringer, og er på langt enig i argumentene til Trine Lossius og Marthe Stokmo om hvilke konsekvenser store klasser og få lærere kan få, på lang sikt.

– Jeg er helt sikker på at det å redusere antall lærere er en dårlig investering, sier hun, og understreker at antall lærere naturligvis ikke er den eneste faktoren med tanke på frafall.

– Men vi må ha flere pedagogisk dyktig lærere som både er skolert i å ha ulike innfallsvinkler til læring, og som kan faget sitt godt. De må vi ha flere av.

Avgjørende med gode relasjoner

Ramsdal har også fulgt ungdommer i et prosjekt kalt AFTUng, som har til mål å hjelpe ungdommene med å fullføre videregående. Hun forteller at ungdommene hun har intervjuet i disse prosjektene og i sin forskning snakker om hele skoleforløpet – fra 1. klasse og oppover. Og det er én ting som går igjen.

– De sier at veldig mye har handlet om relasjoner, at de ikke har klart å få gode relasjoner på skolen. Det er en klar forskjell på de som klarer seg gjennom skolen, og de som ikke gjør det. De som droppe ut kan ikke fortelle om én lærer de har klart å få en relasjon til, sier Ramsdal.

– Så skjærer man ned på antall lærere så er det klart at deres mulighet til å få en relasjon med en lærer senkes ytterligere.

– Mer enn én på 30 elever

For læring skjer i relasjon, og da er læreren den viktigste. De som ikke klarer å fullføre skolen, har ikke hatt noe særlig forhold til lærerne sine. De har blitt sittende bakerst i klasserommet og falt etter.

– Skal vi få gitt de ungene som krever det de trenger, så må vi ha mer enn én lærer på 30 elever. Å skjære ned på lærere i dag er ingen god idé, bortsett fra økonomisk.

– Men frafall koster vel også samfunnet noe?

– Ja, det koster oss enormt. Skal framtida gå rundt og vi ha råd til å forsørge alle pensjonistene framover så må vi få ungdommen til å fungere. Vi blør ungdommer sørover. Å forebygge koster, men det er bare blåbær i forhold til hva det koster oss å la være.

– Tar foresatte på alvor

I en e-post svarer skole- og oppvekstsjef Chris Tandy at alle elever har rett til tilpasset opplæring.

– Den skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Hver dag gjør våre lærere en viktig og god jobb for å tilrettelegge med variert læringsaktiviteter og for å skape trygge og inkluderende læringsmiljøer.

Videre forteller han at kommunen ikke har redusert antall årsverk i grunnskolen i 2022.

– På grunn av endringer i elevtall og andre faktorer ble det allikevel gjort noen justeringer i antall årsverk tildelt den enkelte skolen for skoleåret 2022/23. Dette betyr at noen skoler fikk litt mer, mens noen fikk litt mindre sammenlignet med forrige skoleår.

Omtrent på landsgjennomsnittet

Tandy sier at mindre klasser skaper større lærertetthet, og Harstad kommune lå omtrent på landsgjennomsnittet for skoleåret 2021/22.

– Tallene for skoleåret 2022/23 er ikke ferdige, men elevtallet er noe mindre, og skolene har fått tildelt samme antall årsverk til undervisning. Våre skoleledere prøver å holde klassestørrelsene på lavest mulig nivå, samtidig som de må oppfylle mange ulike lovkrav innenfor vedtatte rammer. De jobber også for å skape forutsigbarhet og trygge rammer for elevene våre.

Lossius og Stokmo retter også et lys på mangelen på utdannede lærere, og Tandy er enig i at lærerkvaliteten har stor betydning for elevenes læring

– Harstad kommune er opptatt av kvalitet i undervisningen, og kommune ligger litt under landsgjennomsnittet når det gjelder andel undervisning gitt av lærere med godkjent utdanning for skoleåret 2021/22, men ligger godt over gjennomsnittet for Troms og Finnmark.

Et viktig arbeid foran seg

– Alle kommuner i vår landsdel har et viktig arbeid foran seg for å sikre tilgang til kompetent arbeidskraft, og det er positivt at grunnskolelærerutdanningen nylig startet opp ved UiT Campus Harstad. I tillegg har Harstad kommune flere lærere som tar videreutdanning, noe som bidrar til både økt kompetanse og kvalitet ved den enkelte skole.

Tandy avslutter med å si at han har fortløpende kontakt med skoleledere, og innspill fra skolene og kommunens pedagogisk-psykologisk tjeneste tas med i beslutninger når det tildeles ressurser.

– Vi tar også innspill fra foresatte på alvor, og rektor ved Bergseng skole jobber med å styrke undervisning der hun anser det som nødvendig.