I Harstad kommune foregår det for tiden en kortsiktig og uforsvarlig budsjettpolitikk som rammer barn og unge hardt. For enkelte av de unge står fremtiden på spill. Det har blitt regnet ut at en ungdom som faller ut av skolen og ikke kommer i arbeid koster samfunnet ca. 15 millioner. I beste fall. For den summen kan du lønne en lærer i 10–15 år.

For kommunene lønner det seg åpenbart å forebygge frafall fra skolen. Dette har Harstad kommune tatt på alvor i lang tid, og satset stort på fremtidens borgere. Nå står denne satsingen for fall. Kommunen skal kutte, der det er lett, fra dem som trenger det mest, men roper lavest. De unge.

Stangnes ungdomsskole har eksistert siden 2011 og har vært et slags flaggskipsprosjekt for Harstad kommune. En vågal og fremtidsrettet tenkning rundt skole. Den praktisk tilrettelagte ungdomsskolen har vært en pioner i Skole-Norge og har fått nasjonal oppmerksomhet. Da kunnskapsministeren kom til Harstad var det Stangnes han ville besøke. Det var samarbeidsprosjektet vårt med Anna Rogde som fikk Finansministeren til å love statsbudsjettets kroner til skuta.

Det er allikevel ikke prestisje og oppmerksomhet Harstad kommune betaler for, det de betaler for er fremtiden til elevene som går der. Vårt mandat er å gi et tilbud til de elevene som trenger en litt annerledes skolehverdag. Dette har kommunen ønsket å gjøre gjennom et tilbud som er praktisk tilrettelagt, med tett oppfølging av enkeltelever. Et frivillig tilbud, til dem som trenger og ønsker det.

Det er ingen tvil om at det fungerer, vi har mange historier å fortelle, men vi har også konkrete tall. (Best læring på Stangnes – ht.no). Men praktisk skole koster. Individuell oppfølging koster. Da jeg begynte her for seks år siden hadde vi 16 ansatte og 50 elever. En nesten utopisk situasjon for en skole og en umulighet i dagens Harstad der skolebudsjettet over hele kommunen er presset til bristepunktet og forbi. Det kuttes overalt. Neste skoleår får vi 12 stillinger på 65 elever. Skolen har vært under press i flere år, med stadige kutt og forventninger om større elevtall. Tilbudet er populært. Til neste års kull har vi flere søkere enn noen gang. Behovet og ønsket er der, men ressursene forsvinner. Kommunen vil ha mer for mindre. Budsjettet balanseres, og taperne blir de unge.