(Nettavisen)

Det har gått over en måned siden Putin invaderte Ukraina og sjokkerte hele verden. Ukrainerne har mistet sitt hjem, familiemedlemmer og sin trygghet.

Russlands forhold med Vesten er ødelagt og de økonomiske sanksjonene preger landets økonomi.

Alt dette ble utløst av Putin og regimet hans. Den 69-år gamle mannen utløste en ny krig til tross for å ha opplevd ringvirkningene av andre verdenskrig i byen han vokste opp i og hos sine egne foreldre.

Les også

Russisk toppdiplomat i Norge: - Dere blir løyet til

Vokste opp i en fattig og krigspreget familie

Under andre verdenskrig hadde en russisk soldat kommet hjem fra frontlinjen for en kort pause. Da han gikk mot leiligheten hvor han bodde med sin kone så han hauger med lik som lå oppå hverandre i gatene og menn lastet de inn i en lastebil for å frakte dem til et gravsted.

Da han gikk nærmere så han skoene til en kvinne han kjente igjen. Der lå hans kone.

Han løp og krevde kroppen til sin kone fra soldatene. Etter han hadde overbevist dem om at det var konen hans skjønte han at hun fortsatt var i live.

Åtte år senere fødte kvinnen deres felles sønn Vladimir Putin 7. oktober 1952.

Putin fortalte denne historien til Hillary Clinton ved et møte, skrev Clinton i hennes memoar fra 2014 «Tøffe valg».

BARENTSBURG (Nettavisen): Russlands generalkonsul i Barentsburg på Svalbard, Sergey Gushchin, er tydelig på han mener om de kjente bildene fra krigsherjede Ukraina - og om norske medier.

Putin har selv skrevet om hendelsen i sin biografi fra 2000, men da var ikke faren en del av narrativet.

- «En gang besvimte moren min av sult. Folk trodde hun hadde dødd og de hadde lagt henne ut med resten av likene. Heldigvis våknet mamma i tide og startet å jamre seg.»

Det er ingen måte å verifisere om denne historien er sann eller ei, men en ting er sikkert. Putins oppvekst var sterkt preget av krigen og fattigdom.

Presidenten av Russland ble født i Leningrad (nå St. Petersburg). Faren var kraftig skadet etter krigen og moren hadde nesten sultet i hjel. Foreldrene hadde også mistet to barn.

- Vi er vant til å tenke på St. Petersburg som en strålende by, men Putin selv vokste opp med et annet inntrykk av byen. Den var fattig og trangbodd. De klarte ikke å produsere nok boliger. Særlig ikke frem til 1950-tallet, sier statsviter Jørn Holm-Hansen ved NIBR-OsloMet til Nettavisen.

- Folk sultet, spiste skosåler og rotter

Putins lærer fra barneskolen Vera Dmitrievna Gurevich har også pratet om familiens økonomiske situasjon i biografien om Putin «First Person».

- Volodya´s foreldre hadde et veldig vanskelig liv. Kan du se for deg hvor modig moren var som bestemte seg for å føde i en alder av 41 år? Volodya´s far sa en gang til meg «en av sønnene våre ville vært på din alder». Jeg antok at de hadde mistet et barn under krigen, men jeg var ikke komfortabel med å spørre, sa Gurevich.

Byen deres hadde vært beleiret av soldater i 900 dager under andre verdenskrig og over én million mennesker hadde dødd av sult.

- Det var en virkelig forferdelig affære. Hvis det hadde skjedd i USA eller Frankrike hadde vi hørt veldig mye om det. Det var mellom september 1941 og 1944. Byen var omringet av finske og tyske tropper. Folk sultet, spiste skosåler og rotter. Opp mot 1,5 millioner døde.

Beleiringen av Leningrad er viktigere i nyere russisk historie. Det trekkes ofte fram som et eksempel på hvor farlig utlandet kan være, understreker statsviteren.

- Han får også sin egen historie og oppvekst til å passe inn i dagens narrativ. Han er omringet av fienden som har onde hensikter, sier Holm-Hansen.

Bestefaren til Putin hadde vært kokken til Lenin og faren var en beinhard kommunist. Til tross Lenin-bindingen var ikke familien spesielt rik.

I Putins barndom hadde famillien en kommunal bolig.

- Putin bodde på en 20 kvadratmeter leilighet i en kommunalalka. Dette var felles leiligheter som ble delt ut av kommunen til folk som trengte husly. Her hadde familien 20 kvadratmeter, men delte kjøkken og bad med andre familier i bygget. Det var vanlig i Russland.

Badet var forferdelig og de hadde ikke varmt vann. Trappene var fullt av rotter og taket lakk, ifølge Historienet.no.

Faren hans jobbet på en fabrikk, mens moren hadde forskjellige jobber som hushjelp, renholder og renset reagensglass på et labaratorium.

- De var en arbeiderfamilie med kun helt perifere forbindelser til makten. Og en sønn som i sin ungdom var en regelrett bølle, sa historikeren og journalisten Lev Lurje, til Aftenbladet i 2016.

Men Holm-Hansen tror ikke at krigen ble særlig diskutert på 50-tallet mens han var liten.

- Det var for nærme og for fælt. På 1960-tallet begynte man derimot å prate mer og feire seieren over nazistene og den store fedrelandskrigen. Her var det en blanding av feiring av militære styrker og dyrking av fred. Det viktigste grunnlaget for stolthet i landet var at man hadde klart å knuse Hitler.

Men det begynte også å skje andre ting i Russland som skapte engasjement og stolthet hos befolkningen.

- Man hadde skutt opp Sputnik og klart å komme seg ut i rommet. De var stolte over dette og 60-tallet var en patriotisk periode som også var formative år for Putin. Den patriotiske bølgen har preget han senere og er veldig annerledes fra 1980-tallet da hele systemet begynte å stagnere.

- Hvis kampen er uunngåelig skal man slå først

Mye av det vi vet om Putins barndom kommer fra egne fortellinger.

- Han legger vekt på hvor og hva han kommer fra og at han var en råtass i gata. Han slo fra seg og jevnaldrende var redde for ham. Derfor var han en del alene. Han ble også dratt inn i en nabolagsdomstol for å ha gjort noen rampestreker, sier Holm-Hansen.

- Han ønsker å skape et bilde av seg selv ved å fortelle historier. Han er veldig opptatt av å fortelle om rabagasten som ble disiplinert, legger han til.

Som tenåringen var han opptatt av å være tøff og etter hvert ble han interessert i kampsport.

Unge Putin skapte bråk, men slet også med ettervirkningene av blokaden.

- Han trente mye og løp opp og ned trappene for å få god kondis. Da han var 13 år begynte han med idrett og fikk sansen for judo. Han sier selv at idretten reddet han fra å bli en gangster eller en ungdomskriminell, sier Holm-Hansen.

Selv slet han med ettervirkningen av blokaden.

- Moren hadde bodd der og var kraftig underernært. Leger peker på at dette også kan ha virkninger på barn. De blir mindre og spinklere enn de ellers ville ha vært. Han er en slags liten sprett og han kompenserte ved å trene. Det er noe mange gjør når man er liten og spinkel, påpeker Holm-Hansen.

Flere mener man kan se tydelige effekter av ungdomstiden i Putins tankegang.

– Putin har en gatekjempers mentalitet. Selvfølgelig har han også mange andre egenskaper, og han er ikke noen overilt mann i dag. Samtidig skal man ikke undervurdere hva oppveksten har betydd for hans syn på verden. Vær lederen. Slå først. Kjemp til det siste, sa Dmitrij Travin, økonomiprofessor og politisk kommentator fra Sankt Petersburg til Aftenbladet.

Den mentaliteten har også kommet fram i et kjent utsagn av presidenten.

- «For 50 år siden lærte Leningrads gater meg en regel: Hvis kampen er uunngåelig, skal man slå først».

- Det passer veldig godt til dagens situasjon. Hvis man skal psykologisere det kan man si at han lærte mye på gata og fant seg ikke i å bli trakassert. Han satt seg selv i respekt gjennom vold. Det er en linje her. Det er den sterkeste som vinner, sier Holm-Hansen til Nettavisen.

Professoren på Oslo Met understreker også at Putin har vært veldig opptatt av å observere hvordan USA og Vesten har oppført seg og ser til de gangene hvor USA har brutt folkeretten som for eksempel i Irak.

- Putin tenker «hvis de kommer unna med det, bør jeg også komme unna med det». Her hadde man trengt en barnevernspedagog som forklarer at «bare fordi Petter slo deg i sandkassen betyr ikke det at du kan slå Markus nå», påpeker Holm-Hansen.

Men for Putin ligger fokuset på å være den sterkeste.

- Det er makta som rår. Man skal være tøff, sette seg i respekt gjennom vold. Godsnakking fungerer ikke.

- Jeg hadde en følelse av at landet ikke eksisterte lenger

Som 15-åring satte han seg et mål om å bli KGB-soldat og spion for Russland.

- Han var veldig fascinert av spionfilmer. Spesielt filmen «skjoldet og sverdet». Han sa blant annet at som spion kan man ha større effekt en en hel armé. Han ville inn i KGB.

Den unge Putin hadde blitt inspirert av James Bond. Målet han hadde satt seg klarte han i 1975 etter han var ferdig med jusstudiene.-

Den sovjetiske regjeringskomitén (1954-1991) hadde ansvar for blant annet indre sikkerhet, spionasje og kontraspionasje.

Putin ble stasjoner i Dresden i Tyskland og var der fra 1985 til 1990, skriver SNL.

KGB-offiseren bodde med sin kone Lyudmila Putina og deres to barn i en to-roms med kjøkken utenfor sentrum av Dresden. Paret ble offisielt skilt i 2014.

Murens fall i 1989 skal ha overbevist han om at det politiske systemet i Moskva ikke fungerte som det skulle..

Han satte hele sin fremtid i regimet og så kollapset det

En spesiell hendelse skal ha tatt sted en måned etter muren fall da en rasende mengde med demonstranter stormet mot hovedkvarteret til KGB. Putin skal ha ringt etter «back up» og hadde ønsket å beskytte ansatte og sensitive filer i arkivet, men den kommende presidenten ble da fortalt at han ingen hjelp var på vei.

- «Moskva er stille».

Putin løy til folkemengden og hadde sagt at bevæpnede menn ventet på innsiden og ville skyte personer som forsøkte å komme inn. Dette fungerte, men hendelsen skal ha skapt et trauma hos den 37 år gamle mannen.

KGB-soldaten følte at landet han elsket ble ydmyket og at et av verdens mektigste riker hadde tapt på en patetisk måte.

- Jeg hadde en følelse av at landet ikke eksisterte lenger, har Putin uttalt tidligere ifølge History.com.

Eksperter har tidligere uttalt grunnlaget for Putins senere reaksjonsmåte i forhold til demokratiske opprørsbevegelser kan søkes denne natta i Dresden da «Moskva tiet».

Putin og hans overordnede skal selv ha brukt hele natten på å brenne hemmelige dokumenter.

Denne hendelsen kan også sees på som et vendepunkt.

- Som ungdom hadde han meldt seg frivillig til å lære tysk. Han satte hele sin fremtid i dette Sovjet-regimet og så kollapset det. På 1990-tallet var myndighetene veldig ettergivende for Vesten. Det likte ikke Putin, sier Holm-Hansen.

Men i militæret utviklet det seg noen subkulturer.

- Subkulturene fortsatte å se på Vesten som en kulturell fiende. Illliberalkonservatisme ble et samlingspunkt for motstand mote Vesten, sier Holm-Hansen.

Putin rendyrket etter hvert illiberal konservatisme.

- Det er en linje i hvordan han tenker, men han er ikke den mest konservative innad i det russiske regimet. Han bruker det for å treffe en nerve i store deler av befolkningen.

Ironisk nok er det de regionene som trolig hadde fått mest russisk støtte som han har ødelagt i Ukraina-krigen.

- Det er de som kunne ha vært mest russiskvennlige som han bomber. De snakker russisk og lever på samme måte som russere gjør. Han har ødelagt for flere hundre år. Han har bomba de som kunne vært hans allierte, avslutter Holm-Hansen.