Lederen for næringsforeninga i Harstad mener det er på tide at Harstad Kommune gjør som andre norske og europeiske storbyer - nemlig å sette konsum av rødt kjøtt på dagsordenen.

– Det handler om å både ivareta miljøet og folkene rundt oss, sier Korsgaard.

– Kommunen må på banen

Helsedirektoratet anbefaler å avgrense mengden av kjøttdeig, pølse og rødt kjøtt til 500 gram per uke. Det svarar til to til tre middager og litt kjøttpålegg.

Jordbruk står for 8,8 prosent av klimagassutslippene i Norge, viser tall fra Miljødirektoratet.

I Klimakur 2030, en faglig utgreiing, som ble laget på oppdrag fra den forrige regjeringa, peker Miljødirektoratet på at det største potensialet for kutt i utslepp fra landbruket er gjennom endringer i kostholdet og mindre matsvinn.

Det er her Korsgaard mener Harstad Kommune må på banen.

– Det å kutte ned på mengden rødt kjøtt hjelper ikke bare i et bærekraftsperspektiv, eller folkehelsa som sådan, men de store pattedyrene er også i seg selv en forurensningskilde. Mer vegetarisk kost og mindre rødt kjøtt ville hatt flere positive effekter.

Nå utfordrer han både kommunen og alle som driver i næringa til å gjøre en endring.

Oslo som eksempel

Fra nyttår av må de som ønsker noe annet enn vegetarmat ved Oslo kommunes arrangementer, si ifra om det på forhånd. Vegetarmat et nå altså standaren i hovedstaden.

— Vegetarmat skal være standardvalget på kommunale arrangementer. At vegetarmat skal være standardvalget betyr at det er vegetarisk mat som serveres, heter det i brevet sendt fra byrådet til alle kommunale virksomheter i Oslo.

— Med mindre gjesten ber noe annet, heter det i direktivet datert 3. januar i år.

Korsgaard mener dette også kunne vært noe å tatt opp til diskusjon i Harstad kommune.

– Vi må tørre å tenke nytt og annerledes. Flere og flere privatpersoner får opp øynene for verdien av å kutte rødt kjøtt og jeg mener næringa og kommunen må gå foran som et godt eksempel. Dette også for at tilbudet skal bli bedre. Utvalget i butikkene er fremdeles for lite, og prisene for høye. Tiltak fra stat og kommune kan også få forbrukermakten på banen for å endre dette.

Selv har Korsgaard kuttet ut mye av det røde kjøttet de siste årene.

– Jeg spiser rødt kjøtt maks ti ganger i året. Og jeg merker en stor forskjell på det helsemessige. Yngstedatteren min er pesceterianer, så vi spiser mye fisk også. Mandager er hun ansvarlig for middagen, og da blir det alltid vegetarmat - som er kjempegodt og ikke minst miljøvennlig, sier han.

Skeptisk ordfører

I høst gjennomførte NRK en stor ordførerundersøkelse der de spurte 88 prosent av landets ordførere om de kunne tenke seg å reduserer bruken av kjøtt i kantiner og sykehjem.

Bare 6,4 prosent av norske ordførarar ønsket å kutte i kjøttbruken.

Ordfører Kari-Anne Opsal i Harstad husker ikke om hun deltok i spørreundersøkelsen. Men på generell basis er hun skeptisk til enkelte deler av oppfordringen til Korsgaard.

– Jeg tenker at når folk har blitt så gammel at de har kommet på sykehjem, så er det ikke en offentlig oppgave å snevre inn matvanene deres. Jeg forstår intensjonen og ønsket til Korsgaard om at vi alle skal tenke på miljø og kutte rødt kjøtt, og synes det er det greit initiativ. Men i forhold til det kommunale så er mattjenesten stort sett overfor eldre mennesker, og det vil jeg tenke meg veldig godt om før jeg gir dem et tilbud som er begrenset, uten at de hadde vært tatt med på råd.

Hun innrømmer at temaet ikke har vært snakket om i Harstad kommune.

– Vi har ikke gjort noen sånne vurdering, men dersom det kommet et slikt initiativ fra Ole-Jonny Korsgaard og næringsforeninga så skal vi se på det og forankre det. Jeg tror nok samfunnet går i den retninga og det må vi være klare for, sier hun.