Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I forrige uke rykket Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Venstre og KrF ut for å forsikre Harstads befolkning om at kuttene deres i helse og omsorg på nesten 50 millioner ikke vil merkes hos de som trenger, eller vil trenge, pleie og omsorg. Det er visstnok raseriet og engstelsen i befolkningen som har skremt dem ut i et forøk på det som fremstår som et desperat forsvar.
Fremskrittspartiet har i en årrekke tatt opp enkeltsaker med jevne mellomrom. Hver gang Harstad befolkning har reagert på hva som skjer, har politikerne alltid vært enige om at det må foretas endringer og forbedringer. Men man kan vanskelig komme unna at forandringer har uteblitt. Sakene har omhandlet blant annet eldre demente som var kasteball i systemet, eldre og syke som ikke fikk sykehjemsplass eller stuet inn på dobbeltrom mot sin vilje. I tillegg har man saker på enkeltbrukere som tildeles svært få timer med brukerstyrt personlig assistent (BPA).
Disse eksemplene er på ingen måte de eneste. Flere kunne vært nevnt. Det er utopi å tro at 50 millioner i kutt ikke vil få noen form for konsekvens for de som trenger helse og omsorgstjenester i dag eller i fremtiden.
De styrende partiene peker på at Harstad kommune bruker mer enn sammenlignbare kommuner. Det er de både stolte av samtidig som det er et problem. Et spørsmål som ofte melder seg, er at hvis vi bruker så vanvittig mye penger, hvorfor har vi da alle disse eksemplene fra enkeltmennesker i vår kommune?
Stemmer kartet og terrenget?
Fremskrittspartiets representanter har stilt spørsmålet flere ganger: Hva legges til grunn når Harstad kommune lager budsjett for helse og omsorg? Det vanlige er at budsjettet speiler behovet. Når det skjærer seg gang etter gang, må man kanskje stille seg spørsmål om budsjettet riktig? Stemmer kartet og terrenget? Disse spørsmålene vil vi stille på nytt.
De styrende partiene i Harstad har nytt godt av en økonomisk gullalder for Harstad kommune: Lave renter, heldige utslag med tanke på pensjonsforpliktelsene og – ikke minst – høyere tilskudd fra staten enn budsjettert. Samlet har dette sørget for at kommunen har nesten 300 millioner kroner på konto. Det kunne jo vært nevnt deres desperate forsøk på selvforsvar, om så bare i en bisetning.
Samtidig som livreima skal strammes inn for gamle og syke, brukes det millioner her og millioner der. Pengene renner ut på konsulenter som skal lage planer om lyssetting av byen, ny kino og bibliotek og tapte rettssaker over en lav sko. Noen av disse prosjektene er selvsagt isolert sett positive. Samtidig svekker dette forståelsen blant folk flest for kutt hos de som trenger pleie, omsorg og hjelp i hverdagen.
Ute av stand til å gjøre noe i snart ti år
God økonomisk styring er viktig, og i den sammenheng er ikke helse- og omsorgssektoren noe unntak. Jo bedre vi klare å styre tjenestene, jo bedre tilbud kan vi gi kommunens innbyggere. Helse- og omsorgsektoren har over mange år slitt med alt for høyt sykefravær. Tidvis har det noen steder vært anstrenge forhold rundt arbeidsmiljøet. Dårlig ledelse har også vært nevnt. Særlig sykefraværet koster mye penger, noe som går utover tjenestetilbudet. Dette har de styrende partiene vært ute av stand til å gjøre noe med – og de har styrt i snart ti år (!).
De styrende partiene er låst til løsninger som avskjærer andre enn kommune selv å tilby helse- og omsorgstjenester. Det finnes ingen vilje eller ønske om å prøve noe nytt for innbyggernes beste. Man forsetter med samme medisin som ikke har fungert de siste ti årene: Færre ansatte, færre tjenester med lavere nivå og nei til andre enn kommunen. Kort og godt et dårligere helse- og omsorgstilbud for gamle og syke i Harstad.
Albert Einstein sa: «Definisjon på galskap er å gjøre det samme igjen og igjen og forvente andre resultater».» Det oppsummerer godt hvordan Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sv, KrF og Venstre har styrt helse og omsorg i Harstad.
Solid tilbakebevist
Harstad har allerede en parallell suksesshistorie innen barnehagesektoren hvor vi scorer godt i forhold til andre kommuner. En stor andel av barnehagene drives ikke av kommune selv, og disse scorer i toppen av brukerundersøkelser i Harstad. Alle fraser om dårligere forhold for ansatte og «barna på anbud» er solid tilbakevist til skammekroken.
Fremskrittspartiet kommer aldri til å gi oss i kampen for at gamle og syke i Harstad skal få best mulig tjenester. Det handler om trygghet og verdighet i hverdagen når man blir gammel. Derfor er det nå på tide å prøve noe nytt.
