Det gode mennesket Randi Bremnes gikk bort 9. oktober, nesten 91 år gammel. Hun etterlater seg en stor og sammensveiset flokk – barna Ola, Kari, Lars, Ane og Maren og svigerbarn, barnebarn og oldebarn.

Hun bodde på Bergsodden sykehjem i Harstad de siste årene av sitt liv. Når man kom for å besøke henne, kunne man allerede ved inngangen høre det vakreste pianospill. Det var Randi som spilte Chopin på pianoet som fulgte henne nesten hele livet. De andre beboerne ba om at døren skulle stå åpen fra rommet hennes når hun spilte.

Spilte gjorde hun i oppveksten i Narvik, under året på Musikkonservatoriet i Oslo, på lærerskolen i Tromsø, der hun også ble byens revydronning, og i Svolvær, der hun – i tillegg til å ha full lærerjobb og fem barn − var aktiv i nesten 50 år i revymiljøet og i Lofoten- og Vesterålen Orkesterforening. Hun ble belønnet med Vågan Kommunes Kulturpris og Nordland Fylkes kulturpris sammen med Kari, Lars, Ola og mannen sin, Ole H. Bremnes.

Et eksempel på bredden i hennes begavelse fikk venner av familien oppleve i datteren Karis 50-årsdag, der Randi spilte og sang «All of me» Billie Holiday-style så garvede Oslo-musikere sto på stolene og trampeklappet. Randi gjorde bare et kokett lite kast med hodet, mens øynene lyste av begeistring over eget, godt utført arbeid.

Randis musikalitet begrenset seg ikke til sang og spill. Hun forsto samspillet mellom folk. Tidligere elever omtaler henne som en inspirerende lærer. Oppdragelsen av fem barn lærte henne antakelig noe om nødvendigheten av humor. Til tross for sin milde form var hun replikksterk og supermorsom. Hun var raus og inkluderende, en mester på kaffe, vafler og kjøttsuppe. Ifølge sønnen Ola var hun «ikke fremmed for tilværelsens lyse sider, selv om hun også hadde opplevd store sorger i livet sitt». Hun var ujålete i alt sitt vesen, men når vakre Randi pyntet seg – hun var en dame som kunne kle seg og te seg.

Det har vært en stor berikelse for oss å kjenne nydelige Randi. Vi kommer til å høre Chopin hver gang vi passerer Bergsodden sykehjem.