Innlegget ble først holdt 1. mai i Harstad rådhus.

Første mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Enkelte vil hevde at det er ikke lenger behov for en egen kampdag. Situasjonen i Europa der et lands befolkning blir utsatt for rå brutalitet, viser at den trengs. Vi trenger også en dag der vi roper etter rettferdighet og likhet. For arbeid for alle og rettferdig fordeling er fremdeles viktig. En av dagens hovedparoler viser dette: Heltid og likelønn nå.

Vi liker å tro at vi lever i et samfunn med høy grad av likhet. Sannheten er at åtte år med høyreregjering har bidratt til at de økonomiske ulikhetene i Norge er blitt større.

Økonomisk ulikhet bidrar også til sosial ulikhet. Kostnader som er en nødvendighet for folk som strøm, drivstoff og matvarer har økt, og gjør skilnadene enda tydeligere. Derfor er det viktig for oss å sørge for gode kompensasjonsordninger, i tillegg til at vi må avlaste på andre måter, som for eksempel med å tilby folk tannhelsetjenester som folk faktisk har råd til.

Usikre og midlertidige ansettelser bidrar til økte forskjeller i makt og rikdom, og økende fattigdom. Derfor vil vi kaste bemanningsbransjen ut av arbeidslivet og sørge for at arbeidsformidlingen er et offentlig ansvar.

Uten fast jobb er det vanskeligere å planlegge framtiden, få seg bolig og det krever mer å si fra om urettferdighet på jobben. Hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger.

Vi vil styrke tilkjempede rettigheter i arbeidslivet ved å kreve norsk lønn i Norge, anstendige arbeidsvilkår for alle arbeidere og jobbe for utjevning av lønnsforskjeller. Vi må også skape et arbeidsliv som er minst mulig belastende og gir mulighet til fritid og utfoldelse. Derfor jobber vi for å innføre sekstimersdagen.

Lik lønn og like muligheter (uavhengig av kjønn eller kjønnsidentitet) er et viktig prinsipp for oss. Sentrale lønnsoppgjør har løftet inntekten til dem som tjener minst, samtidig som lønnen på toppen blir holdt igjen. Fagbevegelsen gjør et viktig arbeid for sikre lav ulikhet, men fremdeles anslås det til at ca. 115. 000 barn vokser opp i fattigdom i et av verdens rikeste land. Dette er helt uholdbart!

Vi vil gi disse familiene bedre råd. En viktig seier er at barnetrygden skal holdes utenfor beregning av sosialhjelp. Men vi må fortsatt jobbe for å øke barnetrygden og sikre lave priser i barnehagene. Pandemien har bidratt til usikre tider. Langvarige permitteringer og bedrifter som stadig sliter økonomisk, gjør hverdagen vanskelig for mange. Selv om samfunnet er åpnet igjen, må vi verne om og hjelpe alle dem som fortsatt kjenner konsekvensene av pandemien på kroppen.

I Harstad er, i likhet med resten av landet, en av de sårbare gruppene etter pandemien barn og unge. Det rapporteres om barn og unge som sliter, psykosomatiske plager som hodepine og vondt i magen. Angst, skolefravær og økende grad av skolevegring bekymrer helsesøstre og lærere. Få ressurser gjør at elever med spesielle behov, faglige eller sosiale utfordringer ikke får den oppfølgingen de behøver.

Nå som vi endelig har fått lærerutdanning lagt til Harstad, er det paradoksalt at det fra kommunalt hold foreslås reduksjon og oppsigelse av lærerstillinger. Vi trenger de lærerne vi har, og vi trenger flere helsesøstre og miljøarbeidere inn i skolen, for å skape trygghet og et godt læringsmiljø. De unge er fremtiden, og de må vi satse på! På arbeidernes internasjonale kampdag er det mange tema som kunne vært i fokus. Jeg valgte å sette søkelys på arbeid for alle og situasjonen for barn og unge i Harstad, fordi SV er et parti med sterk sosial profil og solidaritet med de svakeste.

Vi trenger fremdeles denne dagen, en dag der vi roper etter rettferdighet og likhet, arbeid for alle, rettferdig fordeling og internasjonal solidaritet.