Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger ikke en sentrumsskole i sju etasjer i Harstad

Lærer Elin Sylte ved Heggen sier at flere lærere ikke forstår ønsket om å legge ny videregående skole i sentrum.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mandag for ei uke siden var det åpent møte i kantina på rådhuset om planene for den nye videregående skolen i Harstad. De fremmøtte fikk se arkitekttegninger som skulle vise hvordan den nye skolen kan bli seende ut, hva som er mulig å få til på den tiltenkte sentrumstomta og hvilke begrensninger tomtevalget legger for utformingen av bygget og dermed også for skolens virksomhet.

Ideen om en skole i sentrum ble i sin tid først lagt fram sammen med ønsket om en ny flerbrukshall for idretten, og på de første tegningene som ble presentert, fikk man fort en fornemmelse av hva som var hovedtanken i dette prosjektet. Idrettshallen opptok det meste av plassen mens skolen var klemt inn i et hjørne. I ettertid er planene for flerbrukshall i Seljestadfjæra lagt bort, men politikerne vil likevel fortsatt plassere skolen her. Hvorfor?

Den nye skolen inngår i et større byfornyelsesprosjekt, heter det nå fra politikerhold. Det skal bygges ny kino og nytt bibliotek. Og det skal bygges enda flere leiligheter på kaikanten. Vi skal vitalisere sentrum. Vi vil ha nye, moderne bygninger hele veien fra Larsneset til Sjøkanten. Slik mener visst politikerne at den nye skolen passer inn, som et signalbygg ved siden av, og i stil med, Equinor-bygget. Det blir sikkert flott, men mange av oss som jobber i skolen mener at en sentrumsskole i sju etasjer ikke er det vi trenger. Politikernes argumenter går derimot stort sett ut på å forklare hvorfor skolen ikke passer noen andre steder enn ved siden av Equinor. Underlig?

Les også

Sa ja til å anke for å spare 50 millioner kroner: – Her er alle parter tapere

Det blir for eksempel sagt at tomta på Stangnes ligger for langt fra sentrum. En ny skole må være sentrumsnær, sies det, men det gis ingen fornuftig forklaring på hvorfor. Bør ikke skolen bygges der det er best plass og slik at adkomsten blir enklest for flest mulig? Og bor ikke de fleste på sørsida av byen? Dette skjønner jeg ikke.

Det blir videre sagt at på Heggen er det gjort arkeologiske funn som umuliggjør en utbygging. Ja vel? Funnstedet utgjør et område på størrelse med én parkeringsplass ytterst i det ene hjørnet av tomta. Det burde da være mer enn nok plass igjen å bygge på både midt på tomta og i de andre tre hjørnene. Eller?

Det blir også sagt man uansett ikke kan bygge verken på Stangnes eller på Heggen fordi det blir for mye støy i byggeperioden. Byggestøyen vil forstyrre undervisningen, sies det. Ja vel, men denne støyen vil vel uansett bli mer kortvarig og trolig også mindre sjenerende enn den støyen vi vil måtte forvente i sentrum når skolen eventuelt står ferdig der? Her vil elever og ansatte måtte tåle støy fra både trafikk og industri i tillegg til byggestøyen i forbindelse med resten av byfornyelsen. Det er vel også forstyrrende?

Politikernes argumenter for valg av skoletomt virker både oppkonstruerte og svake. Å bygge en ny skole på den tiltenkte tomta i sentrum vil by på en rekke utfordringer som politikerne enten ikke ser eller velger å overse.

Les også

Søker nye leietakere: – Jeg er åpen for innspill fra byen

Det skal bygges nye verksteder og frisørsalong til yrkesfag. Oppå der kommer det teatersal, dansesal, scene og øvingsrom til musikk, dans og drama. Så kommer det kjemilab og fysikkrom og annet til studiespesialisering samt kantine, vanlige klasserom, arbeidsrom og kontorer stablet oppå hverandre. For å kompensere for plassmangelen vil arkitektene måtte tegne inn glassvegger for at det skal bli nok lys, og for flere vil resultatet uansett bli både trangere lokaler og dårligere arbeidsforhold enn de man har i dag.

For å tilfredsstille kravet til uteområde, brukes det jeg vil kalle kreativ bokføring for å regne inn tilstøtende friområder av ymse slag som en slags skolegård. I tillegg foreslås det å bygge en hage på taket av gymsalen. Dette forutsetter at man kjøper ei tilstøtende tomt. Ellers blir det ikke plass til gymsal i det hele tatt. En takhage skal altså erstatte de friområdene elevene har tilgang til på Stangnes og på Heggen i dag.

Adkomsten til sentrumstomta er kronglete, og viktig infrastruktur mangler. Samtidig vil ei flytting av skolene føre til økt trafikk inn til byen. Nå vil alle elever og ansatte som kommer fra sørsida måtte kjøre inn mot sentrum sammen med resten av morgentrafikken. Bussene skal kjøre i ei sløyfe forbi Sjøkanten og så videre forbi Equinor der de skal snu og kjøre tilbake. Men først må man få på plass ei ny rundkjøring. Skulle ikke trafikken ut av sentrum, ikke inn?

Parkeringsplasser for privatbiler vil det bli svært begrensa plass til, men man vil kunne få på plass parkering for 200 sykler. Jeg vet ikke hvordan det er på Stangnes, men på Heggen er det knapt en håndfull elever og ansatte som sykler om vinteren, og selv med ny sykkelvei fra Kanebogen er det vel lite realistisk å tro at antallet syklister vil øke så voldsomt. Til det er det for kaldt i Harstad, og mange har dessuten lang skolevei.

Politikernes argumentasjon for en ny videregående skole i Harstad sentrum bærer preg av at noen har bestemt seg på forhånd og så i ettertid funnet argumenter som de mener passer til konklusjonen. Det virker som om man har lagt mer vekt på hvordan man skal få solgt ei tomt, hvordan man skal få på plass ei rundkjøring og hvordan man skal gi byen en ansiktsløftning slik at den kan fremstå som mer moderne og attraktiv. Private interesser blandes sammen med veibygging, byutvikling og andre politiske saker som handler om helt andre ting enn skole.

Når vi skal bestemme hvor den nye skolen skal plasseres, må vi legge bort andre formål og interesser og tenke på hva som er best for elever og ansatte. Vi kan ikke klemme inn to skoler på ei lita tomt i sentrum, bygge det vi får plass til og si at jaja, det får bli som det blir. Vi må bygge en skole som blir bedre enn de to vi har fra før, og vi må sørge for at vi får de lokalene, fasilitetene og det uteområdet vi trenger for å kunne skape god læring, et godt læringsmiljø og gode arbeidsforhold for alle. Til dette formålet trenger vi ei tomt der det er plass nok. Før vi starter byggingen av en skole som kanskje blir stående i femti år, bør vi derfor ta oss tid til å tenke oss om en ekstra gang. Det fortjener alle våre fremtidige elever, og det fortjener også alle de som skal jobbe i den videregående skolen i Harstad i årene som kommer.