Gå til sidens hovedinnhold

– Vi voksne har lært oss å sortere i fem dunker. Men for ungdommen er det mye mer som gjelder

Tuulia Laitinen og Petter Kulseng lanserer eksamensoppgaven 7. mai.

De to representerer 33 avgangsstudenter ved praktisk prosjektledelse, UiT Harstad.

7. mai blir det digitalt arrangement som markerer slutten på det toårige studiet. En del av eksamensoppgaven er å lansere et arrangement. Det var slik festivalen Bakgården ble til, da under paraplyen produsentstudiet.

Viktig for omdømmet

Tema for årets oppgave er bærekraft. Med bærekraft i fokus vil studentene utfordre ungdom i Harstad-området til å si hva de ønsker av regionens næringsliv i framtiden. Prosjektet har fått navnet «Bær fram Harstad» og er et samarbeid mellom studentene og Harstad Profileringspool, Harstadregionens Næringsforening og Harstad Sentrum AS.

Studentene har valgt seg ut tre av FNs bærekraftsmål: Bærekraftige byer og lokalsamfunn, ansvarlig forbruk og produksjon og samarbeid for å nå målene.

– Bærekraft blir en viktig del av omdømmet til bedriftene fremover. Det kan være med på å skape en attraktiv region og by, det kan skape flere arbeidsplasser for neste generasjon, sier Tuulia.

Hun sier studentene som leverer oppgaven stort sett er voksne over 25 år.

– Vi «voksne» har lært oss å sortere i fem dunker, og kanskje spiser vi mindre kjøtt. Men de som vokser opp nå og som er fremtidens arbeidskraft, de ser etter mye mer enn dette. De er mer opptatt av miljø og bærekraft, og de kommer i større grad til å velge å bosette seg der deres verdigrunnlag gjenspeiles, sier Tuulia Laitinen.

Les også

– Neste gang vi velger bankforbindelse, er miljø et kriterium

Debatt og foredrag

– For næringslivet i Harstad kan dette handle om å investere i miljøvennlig teknologi, jobbe med innovative løsninger for å redusere forbruksavfall og utforske forretningsmuligheter knyttet til den sirkulære økonomien. Dette kan også bidra til å tilrettelegge for at også forbruker bidrar til å redusere svinn, sier Petter.

Studentene vet foreløpig ikke hvordan unge og andre i Harstad mener Harstad er på bærekraft. Det er en spørreundersøkelse som snart er klar, der vi får en pekepinn på ståa. Petter Kulseng sier at undersøkelsen presenteres under arrangementet 7. mai. Samme dag blir det paneldebatt med blant andre ungdomsrådets Ole Martin Melbøe Nygård, MDGs Kriss Rokkan Iversen og representanter fra næringslivet. Og det blir foredrag blant annet fra Sparebank1 Nord-Norge om rikets tilstand - og Line Renate Samuelsen fra Destination Lofoten AS skal snakke om «De grønne øyene» i Lofoten. Bak De grønne øyene står Lofotkraft, Lofotrådet og Destination Lofoten. Motivasjon for prosjektet er å ha en felles paraply for alle typer tiltak som sørger for at Lofoten blir et lavutslippssamfunn. Til sist skal også Seire ved å Dele-prisen deles ut samme dag.

Konferansier for arrangementet er Hanne Johnsen Handå, som er leder og prosjektkoordinator for Ungdommens Hus i Harstad. Irene Marie Sørensen blir stuntreporter på video. Hun skal forsøke å fange opp hva harstadværinger mener om bærekraft.

Les også

Asgeir og Marte ber om hjelp til å oppfylle boligdrømmen: – Ønsker oss nærmere naturen

——————————

FNs bærekraftsmål

11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Større og flere byer - Verden urbaniseres i en fart vi aldri har sett maken til. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer nok til å øke til 60 prosent i 2030. Byene fungerer som smeltedigler fulle av ideer, handel, kultur, vitenskap og sosial samhandling. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp og store slumområder hindrer gode levekår.

Fremtidens byer - Urbanisering skaper store muligheter og utfordringer. På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg både økonomisk og sosialt. På den andre siden vokser mange byer fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utviklingen av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester. I fremtiden må vi bygge byene slik at de kan gi tilgang til grunnleggende tjenester som energi, boliger og transport for innbyggerne. Vi må få på plass god nok avfallshåndtering, redusere forurensning og bruke ressursene på en bærekraftig måte.

12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre

Overforbruk - Bærekraftig forbruk og produksjon handler om å gjøre mer med mindre ressurser. I dag forbruker vi mye mer enn hva som er bærekraftig for kloden. For eksempel går en tredjedel av maten som blir produsert bort, uten å bli spist.

Bærekraftig livsstil - For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Det innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelsen og klimautslippene som et samfunn og som enkeltperson. På sikt vil dette føre til økonomisk vekst, begrense klimaendringer og øke livskvaliteten til mennesker på jorda.

17 Samarbeid for å nå målene

Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats de neste 15 årene. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.

Finansiering av målene må på plass raskt. Juli 2015 ble landene i FN enige om en felles finansieringsplan for målene, på konferansen Financing for Development i Addis Ababa, Etiopia.

Kilde: FN.no