Statsforvalteren har mottatt brev fra Harstad kommune om opprenskning av Mølnelva i Kasfjord.

Det er en grunneier ved Kasfjordvannet som mener at vannstanden i Kasfjordvannet over tid har steget på grunn av vegetasjon i utløpselva Mølnelva. Vedkommende søker om å få renske opp i elva. I søknaden er det oppgitt at det har samlet seg «mudd» i utløpselva.

Grunneier oppgir at høy vannstand fører til problemer med våte jorder, kjøreskader og økt avrenning. For å bøte på dette ønsker grunneier å renske hele elveutløpet for vekster og «mudd.» Ifølge grunneier skal utløpet ikke endres, men kun renskes. Det er ikke oppgitt hvordan arbeidet er tenkt gjennomført. Grunneier viser til at elveutløpet sist ble rensket på 1990-tallet, med lavere vannstand og et renere Kasfjordvannet som resultat.

Statsforvalteren skriver at Kasfjordvannet over tid har hatt utfordringer med overgjødsling, og forringet økologisk tilstand. Men siste undersøkelse fra 2020 viste resultater som indikerer en viss forbedring av tilstand. Økologisk tilstand er på grunnlag av denne undersøkelsen i dag klassifisert som god.

Også Mølnelva har mange av de samme utfordringer som Kasfjordvannet, også det ble undersøkt i 2020.

– Mølnelva er fortsatt klassifisert i moderat økologisk tilstand. Det er forringet tetthet og sammensetning av bunndyr som er årsak til nedklassifisert økologisk tilstand i Mølnelva. Tilstand for påvekstalger og næringssalter var imidlertid vurdert som god. Tilstand for vannplanter, som denne søknaden gjelder, ble ikke vurdert.

Statsforvalteren skriver at en eventuell senkning av vannstanden vil medføre et redusert vannvolum. Reduksjon av vannvolum kan forsterket uønskede effekter. Før et slikt tiltak settes i verk er det viktig å forstå hvordan senkning av vannstanden vil virke inn på økologisk tilstand i Kasfjordvannet og Mølnelva, meldes det.

Inngrep i elv og endring av vannstand i innsjø som omsøkt kan være konsesjonspliktig.

– Om tiltaket skulle bli vurdert som ikke konsesjonspliktig, gjør vi oppmerksom på at tiltak som dette også kan være søkepliktig etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. På strekninger uten bestand av anadrom fisk, slik som i Kasfjordvassdraget, er det fylkeskommunen som behandle søknaden.

Statsforvalteren mener at det er viktig at årsaker til eventuell vannstandsheving og effekter av omsøkte tiltak utredes tilstrekkelig, at relevant regelverk blir avklart og fulgt i videre saksbehandling.